Klimarobust skog

BARKBILLENE HERJER I SENTRAL-EUROPA. Forklaringen fra de fleste hold er at grana er plantet på mark der den ikke trives. Kravet fra industrien har brutt med naturens lover. Det blir det krøll av. Under 600 meter har tørken først svekket, og insektene deretter drept 250 millioner kubikkmeter skog. Storm og vind, sopp og snøbrekk bidrar ytterligere til dårlig skoghelse. Felles for skadene er at de i utgangspunktet er forårsaket av vær – eller rettere sagt endring i været – klimaendring. Analytikere er sikkert uenige på dette området, men en prognose gjengitt i dette nummeret mener at toppen nåes først neste år og spår en dobling av skadet tømmer de neste fem årene. Altså ytterligere 500 millioner kubikkmeter med skadet skog.

DE FLESTE ER NÅ ENIGE om at gran ikke må være fremtidens hovedtreslag, når de enorme områdene som avvirkes skal gjenplantes. Tsjekkias skogbruksminister tror endog at landet overhode ikke vil ha gran til virkesproduksjon om 10-15 år.

LØSNINGEN SIES Å VÆRE blandingsskog. Naturens egen oppskrift? Undersøkelser viser faktisk at verna områder har kommet godt ut av billeinvasjonen. I motsetning til hva mange har trodd fordi det her er mye død ved. For det viser seg at her lever både fiender og konkurrenter av barkbillene, slik skog har også flere treslag og da blir det lengre mellom vertstrærne for billene, forteller en forsker i Tyskland til Norsk Skogbruk i dette nummeret. Både han, en annen tysk forskersjef, og praktikerne i statseide Hessen Forst tror fremtiden er større variasjon i skogene, hvis vi skal klare å møte klimaendringene. Målet er en mer klimarobust skog som har variasjon nok til å gi skognæringa flere bein å stå på, når tørke, høye temperaturer, vind og storm, flom eller skogbrann inntreffer hyppigere og kraftigere enn før.

NORGE HAR TIL NÅ vært ganske skånet for klimaendringer. Grana trives godt i vårt skandinaviske klima og barkbilleskadene har vært få her, til tross for at de har krøpet oppover i Sør-Sverige. Men vi merker trendene også her. Tørkesommeren i 2018 ble en vekker. Da fikk også fuktige Norge store skogbranner og mange trær ble offer for tørkedøden med påfølgende billeoppslag. Skogsråte er også et utbredt problem – hvert femte grantre er angrepet, forteller norske forskere i dette nummeret. Og sopp og råte har selvsagt bedre kår i svekkete trær.

SÅ OGSÅ HOS OSS er det ensidige granskogbruket utsatt. Hva fremtiden vil bringe vet ingen, men ganske sikkert er det at klimaendringene vil gi også norsk skogbruk nye utfordringer. Da kan det altså være lurt å ha flere bein å stå på, og ikke satse alt på ett kort. Kanskje kan vi til og med starte med flere treslag på norske arealer allerede før katastrofene inntreffer? Det vil sannsynligvis sikre en mer robust fremtidsskog.

OG HVORFOR IKKE STARTE MED EIKA? I dette nummeret fortelles det om Stokkeeika, et usedvanlig godt eksemplar med tydelig godt genmateriale for eikeskogbruk. Historien om supereika forteller også at den har to avkom. Kanskje kan arvematerialet her sikres og benyttes til fremtidig eikeskog som en del av et nytt blandingsskogbruk?

SKOGBRUKERE ER LÆRT OPP til tenke langsiktig og må stadig ta inn over seg hvordan verden ser ut når trærne er utvokst om 50-70 og 100 år. Da har klimaendringene sannsynligvis dessverre kommet for fullt. Da må skogen som tåler fremtidsværet stå der. Og den planter vi i dag!

SHARE