Debatt

Debatt: AP sitt korstog mot bønder og private grunneiere

Teks: Nils P. Hagen, Tynset – (liten skogeier – og jeger)



Landbrukspolitisk talsmann i AP, Nils Kristen Sandtrøen ønsker å stoppe det vedtatte nedsalget fra Statskog til private grunneiere. Sandtrøen bruker, i flere aviser og nettaviser, ord som «folkejakt», «rikmannssport» og «landadel». Utspillet kommer samtidig som rypejakta, og er spekulativt.

Se innlegget i Framtid i nord her:

Sandtrøen har ikke belegg for sine påstander. Statskog øker arealet sitt, gjennom et stort kjøp og to nedsalg, med hele 350 000 da. Statskog eier 10% av norsk landareal, og det meste ligger i Troms og Finnmark. Det er bønder og andre private grunneiere som sikrer jakt for allmennheten og lokalbefolkningen. De samarbeider med Jeger og Fiskeforeninger og iNatur, eller organiserer selv salget. Den store forskjellen er at private grunneiere betaler merverdiavgift. Det gjør ikke Statskog. Statskogs konkurransefortrinn er antagelig i brudd med EØS-avtalen.

Statskogs kjøp av Orklas skogeiendommer i 2010 forutsatte et salg av 750 000 da for å effektivisere driften. Det ble besluttet av AP og Stoltenberg. Et utvidet salg på 150 000 da ble bestemt av regjeringen Solberg i 2016. 66% av kjøperne er lokale grunneiere, 12% er Miljødirektoratet og 7% er kommuner. De fleste eiendommene er fra 100-5 000 da. Dette styrker driftsgrunnlaget til mange lokale bønder. Statskog eier 58,7 mill da, fordelt på 30 000 eiendommer. Dette er lite rasjonelt. Statskogs verdiskaping er svak. De har i gjennomsnitt 95 mill i resultat før skatt de tre siste årene. Mye av dette kommer fra selve eiendomssalget. Private grunneiere skaper større verdier enn Statskog.

Sandtrøen og AP hevder at få eller ingen private tilbydere gjør storviltjakt tilgjengelig på nettet. På iNatur finnes et vell av jakttilbud fra private grunneiere – i det meste av landet og i mange prisklasser. Det finnes også mengder av jakttilbud utenfor iNatur. Mitt lokale grunneierlag disponerer 90 000 dekar fordelt på 140 eiere. Elgjakta selges gjennom et anbudsfelt – der alle kan by – og tre felt til grunneiere og andre lokale jegere. Rådyrjakta selges til grunneiere, men mest til andre jegere. Hjortejakt, harejakt og fuglejakt selges på iNatur til faste priser. Jakta vår er tilgjengelig nok for alle.

Det har aldri vært lettere for «folk flest» å kjøpe jakt. Jakttilbud finnes i alle kategorier og priser. Den eksklusive jakta utgjør en mikroskopisk del av markedet. La oss se heller se på 99% av jakttilbudet. Mye storviltjakt koster det samme som viltslakteriet betaler for kjøttet. Er Statskog rimeligere? For reinsjakt og rypejakt – ja. For elgjakt – nei. Men – Statskog har sluppet å legge på over 10 mill i merverdiavgift. Dette er penger som skulle vært i felleskassa.

Sandtrøen velger å bruke enkel retorikk, og unngår fakta. Forslaget og påstandene rammer ikke de store grunneierne eller de «rike» jegerne. De som rammes er små grunneiere og bønder. Disse står for en betydelig lokal verdiskaping. De driver skogen, bygger hytter, kraftverk og veier – og de selger jakt og fiske. Inntektene skaper lokal utvikling. Det er akkurat det myndighetene sier vi skal. Hva legger Statskog igjen i lokalsamfunnene? AP og Sandtrøen forfekter dårlig landbrukspolitikk i denne saken. Legg heller arbeidet i å gi like betingelser for Statskog og de private (med eller uten mva for alle). Da vil vi se mer lokal verdiskaping, mer produktutvikling og et enda bedre jakttilbud.