Binding i skog telles med

I klimameldingen står blant annet dette:

Innenfor skogsektoren er er det et potensial til å øke opptaket av karbon ytterligere og derved bidra mer til nasjonale utslippsreduksjoner. Regjeringen vil tilrettelegge for økt skogplantingog aktiv skogkultur for økt skogproduksjon, med basis i eksisterende virkemidler og slik at det prioriteres tiltak som har positiv effekt både for å motvirke klimaendringenr og for bevaring av biologisk mangfold og andre miljøverdier.

At en stortingsmelding lagt fram av Miljøverndepartementet inneholder den slags formuleringer er nytt, for å si det forsiktig.

«Skogen er tingen»

Som de fleste har fått med seg ble ikke regeringens klimameld­ing godt mottatt av miljøsiden. Og et av ankepunktene var nettopp at det er lite offensivt å regne inn skogbindingen som bare skjer, enten man vil eller ikke. Etter regjeringens pressekonferanse fikk Norsk Skogbruk anledning til å spørre Stoltenberg direkte om skogreisingen nå skulle blåses liv i igjen, eller om det bare er en del av dagens nettobinding som tas med i regnestykket. - Det er det siste i denne omgangen. Men vi får se hva det blir mulig å få gjennomslag for internasjonalt i neste runde. Skogen har jo et kjempepotensiale, skogen er tingen, sa Stoltenberg gemyttlig.

 

Økt planting?

At det har vært drakamp i regjeringen om dette spørsmålet er åpenbart. Så sent som i mai fastslo miljøvernminister Helen Bjørnøy at regjeringens holdning til CO2-binding i skog var uendret (se Norsk Skogbruk nr 5). Men senere har Landbruksminister Terje Riis-Johansen fler ganger gitt uttrykk for at skogplantingen bør økes med 50%, og ønske om økt CO2-binding har vært oppgitt som et viktig motiv. En økning på 50% fra det rekordlave nivået de siste to årene bringer oss knapt nok bare tilbake til nivået i 2000, og er ingen revolusjon. Men man kan likevel fastslå at de politiske signalene til skogbruket er klare og positive.