Rettferdighet er viktig

Selv om regjeringen har gjort sitt og bevilget mye penger til krisepakker må vi se i øynene at det går mot uhyre tøffe måneder for skogbruk og treindustri. Forståelig nok har de bevilgede milliardene først og fremst som formål å holde folk i arbeid, ikke å øke forbruket av trelast. Penger til utbygging av jernbane og fjernvarmerør er utmerket, men bare noen få av de 20 milliardene i den såkalte «tiltak for arbeid»-pakka påvirker etterspørselen etter skogsprodukter. Styrking av bankenes egenkapital er selvsagt også positivt, men det er jo fortsatt høyst usikkert om dette vil påvirke byggeaktiviteten i særlig grad. I beste fall vil det ta noen måneder før effekten på markedet for skogsprodukter vil bli merkbar.

Altså må bransjen nå innstille seg på en periode med redusert aktivitet. Og det synes som om kriseforståelsen nå er i orden i alle deler av skogbrukets verdikjede. Alle skjønner at det ikke er vits i å produsere en masse tømmer som det ikke finnes kjøpere til. Det er heller ingen saklig grunn til å beskylde andre aktører for situasjonen som har oppstått. Den har sin opprinnelse på andre kontinenter, eller i hvert fall i andre bransjer.

Like fullt – eller nettopp derfor – er det viktig at de nødvendige innstramminger gjøres på slik måte at denne «vi er alle i samme båt»-følelsen ikke går tapt. Dette er særlig viktig overfor entreprenørene, som oftest har store kapital- og driftskostnader og dermed er spesielt utsatte ved driftsstans. Flere regioner har møysommelig bygd opp ny kapasitet i løpet av de siste årene og det er sørgelig om disse aktørene nå går over ende fordi maskinene må stå.

Men også overfor skogeierne er rettferdighet viktig. I siste utgave av Skogeieren skriver direktør Gudbrand Kvaal på lederplass at han «forventer at man i skogeiersamvirket i vanskelige tider prioriterer de skogeiere som er lojale mot organisasjonen også i gode tider. Det er disse som sørger for at det finnes et veilednings- og omsetningsapparat tilgjengelig. Konkurranse er bra, og det skjerper oss, men de mindre trofaste kan ikke da alltid regne med å komme best ut».

Det er lett å ha sympati for en slik holdning, og den oppleves sikkert som rettferdig av «de trofaste». Likevel vil vi advare mot å trekke dette prinsippet for langt. Omsetningspåbudet for medlemmer ble opphevet for mer enn ti år siden, fordi kontrollorganet ESA mente det var i strid med EØS-reglene. Det har utvilsomt vært bra for skogeiernes rotnetto at dette påbudet forsvant. Vi vil advare mot en praksis som innfører det igjen bakveien. En bør heller arbeide hardt for å være konkurransedyktig både i gode og dårlige tider.