Det lysner i skogen

Selv om ingen foreløpig vil utstede noen generell friskmelding av verdensøkonomien er det klart at skogbruket i Norge – en liten næring i et lite land – kan gå vinteren fortrøstningsfullt i møte. Dette årets produksjonskutt i skog og på sagbruk har medført at lagrene nå er relativt små, og sagtømmerprisen har da også kommet opp igjen på et akseptabelt nivå. I løpet av vinteren vil nok det gå opp for skogeierne også.

På massevirkesiden er situasjonen fortsatt helsvart for Norske Skog, men Södras ambisjoner om mer norsk virke utgjør et stort lyspunkt og gir grunn til å tro på full avsetning for alle sortimenter i månedene framover.  Konkurranse om dette virket er svært etterlengtet og har blant annet allerede gitt seg utslag i at det nå lempes på de temmelig rigide ferskhetskravene. Noen voldsom priskrig tror vi likevel ikke på, men en av konkurransens fordeler er at massevirkeprisene nå vil bli avklart før de skal begynne å gjelde, altså  i god tid før årsskiftet.

Men alt er naturligvis ikke rosenrødt. Bedre markedsbalanse og økte priser skyldes i beskjeden grad voksende etterspørsel, det er kapasitetskutt og produksjonsbegrensninger som ligger bak. Dermed skal det lite til for å produsere «ihjel» den gryende oppgangen, men vi har tro på at sårene fortsatt er såpass ferske at det ikke skjer på en stund.

Det blir stilt spørsmål ved om prisdannelsen for tømmer har forsterket de negative effektene av krisa. Fra midt på 90-tallet til 2007 lå sagtømmerprisen ganske stabilt og ble avtalt for et år i slengen, noe som bidro til å stabilisere aktiviteten. Under rekordoppgangen i 2007 var det tre prisperioder og i 2008 hele fire. Det er naturligvis riktig at markedsendringer relativt raskt gir seg utslag i endret pris. Erfaringene fra de to siste årene er likevel ikke gode og vi regner med at partene har dette med i vurderingen under kommende forhandlinger.

Varsel fra vest

Midt i alt snakket om klimaskoger og økt CO₂-binding skjer det faktisk en betydelig avskoging i flere kystfylker. Under halvparten av alle granfeltene som avvirkes blir gjenplantet, og det dreier seg gjerne om høye boniteter. Dette klare bruddet på skogbruksloven får skje uten at kommunene griper inn. Om fylkesmannen har hjemmel til å stramme dem opp er i beste fall uklart og dette spørsmålet er nå tatt opp i et brev fra Fylkesmannen i Hordaland til Landbruks- og matdepartmentet. Svaret avventes i spenning.