Da må det satses på biovarme i stedet

Men en viss vantro må det konstateres at vår alltid smilende statsminister tok av seg silkehanskene og truet gjennom fjerning av avgiftsfritaket på biodiesel, mot stortingsflertallets vilje. Dermed blir det en avgift på kr 2,23 over nyttår og hele 4,45 fra 2011. Det kan altså konstateres at biodrivstoff i Norge skal innføres utelukkende ved bruk av pisk, i form av et innblandingspåbud, og at ren biodiesel ikke vil bli noe alternativ.

Statsministerens prinsipielle argumenter mot avgiftsfritak er sikkert logiske nok. Men de som har satset penger og krefter på å utvikle norsk produksjon av biodrivstoff har god grunn til å føle seg lurt. Sjansen for at vi noen gang vil få en trebasert biodrivstoffproduksjon av betydning her i landet synes nå vesentlig redusert. Forbruket av drivstoff i Norge er astronomiske, bare til veitrafikken går det med mer enn fire milliarder liter, og det er et tankekors at nesten hele den norske skogtilveksten måtte tas i bruk om dette behovet skulle dekkes av trebasert biodrivstoff.

Men heldigvis finnes det andre og mer effektive måter å energiutnytte skogen på. Ved å bruke flis eller pellets til stasjonær varme direkte unngår man at halvparten av energien går tapt i en produksjonsprosess. Og enten det er fossilt brensel eller el som erstattes vil dette gi en umiddelbar miljøgevinst, strømmen kan jo erstatte kullkraft i Europa eller brukes til høyverdige formål som å drive en elbil.

Problemet er bare at det idag ikke finnes tilstrekkelige økonomiske insitamenter til en slik omlegning, til tross for at Enova forsynes med stadig mer penger. Så lenge den konkurrerende energikilden strøm er så billig som nå vil omleggingen gå sakte tross investeringstilskudd, og det lille som skjer vil være mer politisk enn økonomisk motivert (se side 28-29).
For at den rødgrønne regjeringen skal beholde en rest av grønnfarge bør det skje noe på dette området.

Å be om økte elavgifter har mange gjort i årevis, men for døve ører, og dette er trolig like politisk dødfødt nå som tidligere. Alternativet kan være en feed-in støtte for biovarme, som skaper en positiv prisdifferanse mot strøm, eventuell en støtteordning for energiuttak fra skogen som er permanent og ikke bare et krisetiltak for å skaffe sysselsetting.

Når dette skrives er klimaforhandlingene  i København i full gang og regjeringens mål om 14 TWh ny bioenergi innen 2020 blir mer uoppnåelig for hver dag som går. Ressursene finnes i skogen, sysselsettingseffekten er betydelig og miljøgevinsten udiskutabel. Og litt må man vel gjøre for å ivareta samholdet i en regjering også?