Gulrot bør suppleres med pisk

Skog og Tre 2010 er nettopp avviklet, og arrangementet som nå ble tatt opp igjen etter 18 års pause, må karakteriseres som vellykket. Det var mer enn 310 deltagere, god stemning og såvidt vi skjønner var deltagerne forøyd med utbyttet, både faglig og sosialt.

De mest «skogvennlige» politikerne i landet formelig konkurrerte om å få fram næringens betydning og fortreffelighet, klimaforhandlingslederen snakket varmt om den økende forståelsen for skogens rolle, og visste man ikke bedre skulle man tro skogbruket var en næring som aldri har stått sterkere, økonomisk og politisk. Det snakkes varmt om økt avvirkning og om økt skogkulturaktivitet.

Men virkeligheten er dessverre en annen. Investeringsviljen i skogen er fortsatt laber, til tross for den meget generøse skogfondsordningen er planteaktiviteten fortsatt på et lavmål, i disse dager kjøres et par millioner ferdigproduserte planter på fyllinga.

Og, som landbruks- og matministeren nå hadde oppfattet, den såkalte foryngelsesplikten håndheves i praksis ikke. Fra Vestlandet rapporteres at det bare etableres ny barskog på rundt halvparten av arealet som hogges. Og ifølge Statens Landbruksforvaltning er det siden 2006 hele 1800 skogeiere som har hogd mer enn 500 m3 gran uten at det er registrert planteaktivitet på eiendommen.

Dette er dystre tall som dessverre viser at det økonomiske insentiver alene ikke er tilstrekkelig når invest­eringene har hundreårsperspektiv. Pisken er for så vidt tilgjengelig, skoglovens foryngelsesplikt er klar nok, problemet er bare at det ikke er noen som svinger den. Kommunene har større bekymringer enn skogeiere som forsømmer plantingen, reell oppfølging av det som foregår på private skogeiendommer er lavt prioritert. Så kulminerte da også skogtilveksten i Norge i 2002, den bejublede klimaeffekten vil med dagens aktivitet gradvis reduseres.

På Skog og Tre 2010 ble det vist til vårt naboland i øst, der bortimot hele tilveksten utnyttes. Hovedforklaringen på den store forskjellen er naturligvis at dette landet fortsatt må leve av verdiskapingen på land. Derfor voktes skogen av en statlig etat med mer enn 100 kontorer fordelt over hele landet. Om det slurves med foryngelsen vanker det en brun konvolutt i posten.

Vi innser at det ikke går noen vei tilbake dit her i landet. Men dagens system er for dårlig. Om det ikke vises større vilje til å følge opp bør man i det minste droppe festtalene også.