En innbilt trussel

Det framstilles i debatten mellom skogbrukere og naturvernet som om økt etterspørsel etter bioenergi er i ferd med å utløse en storstilt økning av avirkningen. Det er dessverre veldig langt fra realiteten. Haugene med heltrevirke som nå ligger langs mange skogsbilveier kan jo gi inntrykk av at noe er på gang, men de er resultatet av en hundre prosent tilskuddsbasert aktivitet.

Xynergo gir nå opp sine forsøk på å etablere en storstilt produksjon av biodrivstoff basert på trevirke. Det er synd, men saklig sett ingen katastrofe for norsk skogbruk. En storstilt produksjon basert på virke uten kvalitetskrav vil aldri kunne gi grunnlag for lønnsom avvirkning i høykostlandet Norge.

Dette illustreres godt av virkesinnkjøpet til den gigantiske pelletsfabrikken BioWood på Averøya. Her er det inngått langsiktige avtaler om kjøp av en million tonn løvtreflis årlig fra Baltikum, Kanada og Liberia, til en pris som tilsvarer 160 kr pr fastkubikkmeter bjørk, ferdig fliset og i båt. Forstår vi det rett hadde det ikke vært vanskelig å skaffe det mangedobbelte kvantum.

Vi kan ikke tolke dette annerledes enn at det i overskuelig framtid vil være umulig å dra ut i de norske skoger ens ærend for å hente større kvanta til bioenergiformål. Om vi ser bort fra den tradisjonelle vedhogsten og noe tørrgran til lokale varmesentraler, vil bioenergi fra skogen være begrenset til en bedre utnyttelse av det som kan følge med lønnsom avvirkning av sagtømmer. I tillegg kommer en bedre utnyttelse av virke som uansett skal fjernes, for eksempel langs veier og under kraftlinjer.

Dette er ikke noe ubetydelig bidrag til landets forsyning av varmeenergi og bør absolutt gjennomføres. Men poenget er at bioenergibehovet ikke kommer til å utløse avvirkning i nye områder eller redusert omløpstid. Regnestykkene som viser at dette gir negativ klimaeffekt de første tiårene er derfor helt uinteressante. Ingen kan trekke i tvil at det er en positiv effekt av å utnytte virke eller hogstavfall som ellers ville råtne i skogen til å erstatte fossilt brensel. Men det samme gjelder virke fra gummiplantasjer som fornyes i Liberia, der trærne hittil har blitt brent stående etter å ha levert sin siste gummi.

For å løse klimaproblemene trenger politikerne å «ta i bruk alle verktøy i kassa», som det heter. Bioenergi er utvilsomt et av dem. Men å tro at bioenergibruken vil endre skogbehandlingen i Norge vesentlig, er å mane fram spøkelser på høylys dag.