Men hva er tømmerprisen?

Seks uker ut i det nye året er omsider tømmerprisene som skal gjelde fra nyttår og ut april avtalt. De fleste har fått med seg at massevirkeprisen på grunn av økt konkurranse har gått opp, mens sagbrukene ønsker en lagernedbygging og har senket prisene. Dermed rådes skogeierne til å prioritere tynning og massevirkerike bestand, det er greit nok.

Vi vil likevel påstå at informasjonen om tømmerpriser – og ikke minst om hva en skogeier vil sitte igjen med etter avvirkning – generelt er for dårlig. Med Viken, Mjøsen og Vestskog som hederlige unntak har ingen tømmerkjøpere lagt ut informasjon utover formuleringer som «opp eller ned 30 kroner fra i fjor».

Vi har forståelse for at variasjoner i geografi og kvalitet gjør at man ikke alltid kan angi tømmerprisen på krona, men må operere med intervaller. Det vi ikke forstår er at man «av hensyn til konkurransesitua-sjonen ikke ønsker å gå ut med prisene». På andre områder, der konkurransen virkelig fungerer, er iøynefallende annonsering av prisene det viktigste virkemiddel. Hvorfor gjelder ikke dette for tømmer?

Det er en evig klagesang fra «de ansvarlige» i denne næringen om at spesielt små skogeiere er for passive og ikke utnytter ressursene. Vi tror faktisk at lettere tilgang til priser og kostnader ville bidra til å redusere dette problemet. Vi kjenner ingen som ville undertegne en salgskontrakt for huset sitt uten å vite prisen. Sammenligningen er naturligvis drøy, men det ville forundre oss om ikke den samme tankegangen gjør seg noe gjeldende for det tømmeret som har stått på eiendommen i mannsaldre. Usikkerhet fører som regel til passivitet.

Tømmerprisene burde for det første være klare ved inngangen til prisperioden og bli lagt ut på nett så fort som mulig. Skogbruket har nå fått skogfondkalkulator, der man kan beregne hvor mye man bør sette av til skogfond, og klimakalkulator som viser CO₂-bindingseffekten av ulike skogskjøtselstiltak. Større aktører, og i hvert fall skogeierandelslagene, burde også legge ut en tømmerpriskalkulator, der den enkelte kan sitte i ro og mak og legge inn kvantum av ulike sortiment og få ut forventet driftsresultat i den andre enden. Dette er ikke vanskelig og det er merkelig at det ikke er gjennomført. For det kan vel ikke være slik at aktørene i tømmermarkedet tjener på å holde skogeierne i uvitenhet?