Hva kommer etter kort sikt?

Klima- og forurensningsdirektoratets nye rapport «Skog som biomasseressurs» viser at avvirkning av skog med påfølgende utnyttelse til trevarer og bioenergi fører til en kortsiktig økning av CO2-innholdet i atmosfæren. Det er ikke overraskende, forbrenning av karbon gir utslipp av CO2 uansett opprinnelse, faktisk frigjøres det mer CO2 ved forbrenning av bioenergi enn av en tilsvarende energimengde olje.

Men det er når dette brukes som argument for at den beste klimapolitikken er å la skogen stå, at feilslutningen skjer. Det er nemlig slik at det som regel vil være lurt å prioritere tiltak som har langsiktig virkning på bekostning av de kortsiktige, for eksempel er det forholdsvis akseptert at det ikke lønner seg å pisse i buksa når det er kaldt.

Likevel er det av og til viktig å gjøre tiltak som virker raskt, og når det gjelder klimaendringene har det vært referert til et såkalt «tipping point», som skal være det CO2-nivå i atmosfæren som gjør     klimaendringene irreversible om det overskrides. Og dersom det virkelig forholder seg slik at vi passerer et slikt punkt i løpet av få år bør selvsagt alle kluter settes til, å la skogen stå vil da fortone seg som et bagatellmessig offer i forhold til hva som ellers bør iverksettes.

Nå er det imidlertid stadig mindre som tyder på at det finnes en slik definitiv terskel. Tregheten i systemet gjør at de kortsiktige endringer som økt hogst kan avstedkomme ikke har noen betydning for hvilket nivå CO2-innholdet i atmosfæren vil stabilisere seg på i et hundreårsperspektiv. Og ifølge FNs klimapanel er det dette som er avgjørende for klimaet.

I det naturlige karbonkretsløpet, som består av havet, skogen, jorda og atmosfæren, er bidraget fra menneskelig aktivitet egentlig ikke så stort. Men gjennom raskt forbruk av fossilt brensel, som er lagret gjennom millioner av år, er vi likevel i stand til å bringe CO2-innholdet i atmosfæren opp på et varig høyere nivå. Det samme vil skje ved permanent avskoging, mens permanent «påskoging» altså vil ha den motsatte effekt.

En midlertidig utslippsøkning gjennom økt hogst – eller en midlertidig reduksjon ved økt vern – vil imidlertid ikke ha noen slik varig effekt på CO2-balansen, og dermed heller ikke på klimaet. Dessuten er det vanskelig å se for seg det fossilfrie samfunnet, som alle er enige om at vi må bevege oss mot, uten et solid bidrag fra biomassebasert energi. Norske skogeiere kan derfor trygt hogge sin skog uten å ha dårlig klimasamvittighet. Bare de planter etterpå.