Et uunngåelig nederlag

Et uunngåelig nederlag

Etter vårt syn har det lenge ligget i kortene at regjeringen ikke kunne lande på det minste vernealternativet på 98 km2 i Trillemarka. SV kunne ikke akseptere at den nye politiske ledelsen i Miljøverndepartementet – tungvekterne Erik Solheim og Heidi Sørensen – ble påført et slikt nederlag. Derfor måtte grunneierne, lokaldemokratiet, Senterpartiet og den sunne fornuft overkjøres for å berge samholdet i regjeringen, og 147 km² ble vernet. Avgjørelsen er like fullt irriterende – særlig fordi de mildt sagt partiske forskerne som har vært involvert aldri har klart å gjøre det troverdig at Trillemarka har noe mer å by på enn andre høytliggende skogområder på Østlandet. Men slik er politikken.

Talsmenn for skogeierne var raskt ute og fortalte at denne avgjørelsen svekket tilliten til vernemyndighetene og satte det løfterike arbeidet med frivillig vern i fare. Vi håper dette er et uttrykk for øyeblikkets skuffelse og ikke for en ny linje. For sannheten er jo at denne avgjørelsen – etter mer enn et års kattepine for regjeringen – nettopp bør øke begge parters vilje til å få vernet de tilsynelatende uunngåelige prosentene gjennom frivillighet.

Vi tolker da også miljøvernminister Erik Solheim dit hen at hans varslede verneoff ensiv på 680 km² utelukkende skal bestå av statsskog/prestegårdsskog og områder som private har tilbudt for frivillig vern. Selv om vi fortsatt har problemer med å se at dette vil bety noe særlig for det biologiske mangfoldet, håper vi Solheim har gjennomslag i regjeringen til å få fram de nødvendige midler, og dermed kan få gjennomført dette raskt og smertefritt.

Det er grunn til å håpe at Trillemarka var den siste saken i Norge der en gammeldags «tvangsvernprosess » førte til full skjæring mellom vernemyndigheter og lokalmiljø. Det hjelper dessverre ikke de berørte grunneierne i Trillemarka, men deres seige kamp har forhåpentligvis bidratt til at få skogeiere i framtida havner i den samme situasjonen.