Kreativitet med kjerneved

last ned saken som pdf

Som fuglen Fønix reiste Snekkeriet på Verdalsøra seg av asken etter brannen i oktober i fjor. I det varme lyddempede massivtrehuset har det vokst fram et arbeidsmiljø som ikke bare inneholder vindus- og trappesnekkere.
– Et kreativt miljø til gjensidig nytte som har blitt yngleplass for trebruk og gode ideer. Vi lever alle av form og farge og er vi dyktige i det vi holder på med er det betalingsvilje hos kundene, mener Atle Aune, som i tillegg til å være trappesnekker er daglig leder og medeier i selskapet.
Og miljøet er attraktivt, mens det står 15 tomme kontorer i nabobygget er det en liten kø av leietakere som vil inn i Snekkeriet.  I andre etasje finnes det nå et reklamebyrå, filmproduksjon, kommunikasjonsrådgivere, såkalt huspleier (møbeldesigner/ interiørarkitekt), i tillegg til administrasjonen av snekkerbedriften. Spise/møterommet ligger midt i det 1500 kvadratmeter store huset med vinduer både mot treproduksjonen og de mykere aktivitetene.

Knallhard start
Snekkeriet startet i 2002 med tre mann. Utviklingen i bransjen var krevende, de store kjedene vokste raskt og de mindre sleit knallhardt for å overleve på stadig mindre marginer.
– Bransjesamarbeid er lite utbredt. Her i Verdal var det tre snekkerverksteder som slåss om det samme markedet. Da vi overtok brukte vi mye tid på å lete fram vår nisje. I diskusjonen var vi innom det meste, fra lik-kister til tannpirkere, forteller Aune.

– Et nydelig materiale
Men diskusjonen endte med satsing på kjerneved, der fant man et område å skille seg ut på. – Kjerneveden er naturlig, stabil og så sterk at den kan lages elegant. Dermed var mange muligheter åpne når vi fra starten satset på vindusproduksjon, sier Aune.
– Kjerneveden er så varig at du kan produsere vinduer med 25 års garanti og 100 års holdbarhet, og den er nydelig å arbeide med. Du får en helt annen oppfatning av kvalitet. Vinduer jeg har tatt ut for restaurering har ofte stått ute i 60 år uten behandling eller råteangrep. Det gir virkelig respekt for materialet, sier Aune. – Virket kjøper vi fra et sagbruk på Snåsa som er flinke til å skjære og sortere. Materialer kjøpt mer tilfeldig har gitt opptil 70 prosent svinn. Når du lager vinduer og trapper er mye opp til håndverkeren. De må se på plankens egenskaper og bruke den for å få best resultat, der ligger mye av det gode gamle håndverket. Kjerneved er mer krevende å arbeide med, den trenger lang tørketid, har sorte kvister, tennar, marg, sprekker som må takles av en god håndverker, og det er derfor vanskelig for andre å forstå hva vi driver med..

Vil være best
– Trebrukere har ofte for dårlig selvtillit i forhold til sitt eget materiale. Det prøves mange rare løsninger, som å behandle furu så den skal se ut som eik. Det er feil å sause treverket inn med noe for å skjule hva det egentlig er. Bruk heller de lokale treslagene for det de er og skap sjel i huset. Av og til dukker det opp etterligninger av tre laget i plast og kunststoffer, sier en nesten forferdet Aune, som mener bransjen må utnytte mulighetene bedre.
Snekkeriet hadde et mål. Bedriften ville bli den leverandøren som kunne levere vinduer i fineste utforming, og beste kvalitet. Læreboka var de gamle vinduene som finnes rundt i Norge, de som har tålt vær og vind i over hundre år. For å kopiere disse best mulig måtte man begynne allerede i skogen, det er mange små detaljer som til sammen gir det gode produktet.

Rasjonell produksjon
– Vi har i dag vinduer til alle stilarter fra de siste 300 år. Vår nisje er å kopiere gamle vinduer på en rasjonell måte uten å måtte bytte profiler hele tiden. Vi lager ulike stilarter, fra sveitser- og funkisstil til mer lokale varianter. Jeg har nettopp lagt inn anbud på kopier av vinduer produsert i 1903 til restaurering i Trondheim, forteller Atle Aune. – Betalingsviljen er høy om man klarer å unytte materialets egenart til kvalitet. Vinduer laget av aldringsved som festes sammen med trenagler er aller best, det har vi måttet lære oss å kopiere, sier han.
To av Snekkeriets eiere er trappesnekkere som i 2007 investert i en trappefres. Så måtte snekkere ansettes, en mer krevende oppgave enn å kjøpe en maskin.
– Nå ser vi at trappesnekkerne som behersker trappebygging på gamlemåten får mer ut av fresemaskinen enn de som mangler denne praktiske håndverksmessige erfaringen, forteller Aune.

Positivt passivhus
– Mange mente vi valgte feil når vi bygde opp et nytt trehus etter brannen 2. oktober 2010.  Men vår filosofi er at et godt produksjonsmiljø i bedriften gjør det lettere å få aksept for varene vi lager og selger. Huset er 1400 m2 og bygget av 7 cm limtreplanker fra Sverige, av fjøs og industrikvalitet. Utenpå ligger et lag med diffusjonspapp, 15 cm isolasjon, pluss asfaltplater, utlekting og kledning noe som gir en U-verdi tett oppunder passivhus. Kostnaden på dette bygget ligger på ca 10000 kr per  m2, gjennomsnittskostnaden  for tilsvarende bygg er ca 15000 kr.
–Vi valgte denne hustypen for våre ti ansatte, fordi vi ville ha en bedre kvalitet i industribygg, og fordi vil fronte tresaken for en hel bransje. Bygget er bedre isolert, mer holdbart, og gir ett mer behagelig lydbilde,  bedre trivsel  og en enorm miljøgevinst.  Byggingen startet 14. mars og vi hadde tilnærmet tett bygg etter 14 arbeidsdager, og flyttet inn til ferdige lokaler 30. september!

Sagbrukene må lære
Sagbruk har oftest stor kompetanse på industrisaging, men Snekkeriet måte lete for å finne noen som kan utføre det spesielle. – Sagbrukene må også lære om nesteleddets behov. Det finnes en del kjempegode produkter som kan skilles ut av tømmer av ulikt slag, og noen gode bruk gjør det,  men de bedriftene er vanskelig eller  umulig for kundene å finne. Før vi bestilte saging fra Snåsa laget jeg en liste over kvaliteten jeg ønsket av årringsbredde og kjerneved. Ingen ga tilbud, de trodde ikke det var betalingsvilje for virke med så spesielle krav. Vi ga oss ikke og presset på, for vi visste at betalingsviljen for våre produkter er der når varen har riktig design og en god håndverksmessig kvalitet. Det er kunden som må etterspørre og Snekkeriet som skal levere. Og gode prosjekter selger oss videre, avslutter Atle Aune.