Jøtul: Moderne vedovner fra tradisjonsrik bedrift

last ned saken som pdf

Klank! Ildspaden slår mot kanten av metallet og gnistene spruter opp. Sikkerhetsutstyret er helt nødvendig og vi holder avstand. Her smeltes 10.000  tonn skrapjern fra biler, båter og jernbane i året.
– Gullet vårt, kalles det på Jøtul, skrapjernskvaliteten med for mye fosfor og silisium til at bilindustrien vil ha den. Vår arbeider skuffer bare bort slaggstoffene som flyter opp på overflaten. Bly og kobber er verst. Det ødelgger fôringene. I maskinhallen buldrer også tungt maskineri. Her lages 400 støpeformer av sand, kull og benzonitt i timen. Samtidig kvernes like mange opp til gjenbruk, en evig runddans med 200 tonn gjenbrukssand og et tilskudd på ca 15-20 tonn ny sand som erstatter den slitte.

Merkevaren Jøtul
– Hva har iPhone, Porsche, Prada og Jøtul til felles, spør personalsjef Linda Michalsen.
– Vi har alle vunnet Red dot design award prisen. Jøtul er som Coca Cola, – merkevare, forklarer hun. Med syv datterselskaper og totalt 700 ansatte der produksjonen og hovedkontoret ligger i Fredrikstad har Jøtul overlevd med ovnsproduksjon siden 1853. Gamle koieovner står side om side med staselige etasjeovner fra riktig gamle dager og 601´en som kanskje har solgt aller mest og fortsatt er i produksjon, skal vi se i produksjonshallen.

Men nå er det ny design som gjelder.
– For det er damene som bestemmer når ny ovn skal kjøpes inn nå for tiden,
konstaterer Michalsen. Og det har altså Jøtul tatt på alvor og satset enormt på design de siste ti årene. Noe som tydeligvis har betalt seg, – i alle fall i priser.
Siste året har firmaet også utviklet en pelletsovn for å imøte­komme det eventuelle behovet i markedet. Men det er fortsatt vedovner som er hovedproduktet og som selger.

Ny støperilinje
En smeltetank som tar 55 tonn holder 1400 grader C. Herfra helles metallmassen i formene lagd av sandkorn mindre enn 0,15 mm for at de ferdige ovnene skal få en glatt nok overflate. Dette kontrolleres seks ganger om dagen. 45 minutter senere og 50 meter lenger borte på transportbåndet holder de blodferske ovnene «bare» 800 grader. Maskinen går to skift, mens smelta er varm hele døgnet. Det kjennes på temperaturen i hallen. For bare 6-7 år siden oppgraderte Jøtul denne støperilinja med 80-90 millioner kroner.

Automatiserer mest mulig
Delene kontrolleres også. Først automatisk, så manuelt hvis det trengs. De skal slipes, bores, gjenges  – og sandblåses hvis ovnene skal emaljeres. Bare 20% skal ha emalje. Fabrikken har eget emaljeringsanlegg. Resten lakkeres.
To tredjedeler av de ferdige produktene eksporteres. Med det eksporterer vi også Norges krav til utslipp og høy utnyttelsesgrad, som er blant de strengeste i verden. Sentrallageret rommer 17.000 ovner når det produseres for fullt.
 – Hvordan går det an å drive slik tungindustri i et høykostland som Norge?
– Vi har naturligvis automatisert mye av drifta. Og så lager vi spesielle produkter. Vi kan ikke konkurrere med asiatiske land på kvantitet, men vi lager dyrere og større ovner og konkurrerer på kvalitet og design, svarer fabrikkdirektør Arnstein Klevmoen.
Ytterligere automatisering er i tjømda. Klevmoen viser fram en forsøkscelle der det testes ut automatisk håndtering av noe av det som går manuelt i dag. – Disse teknikkene skal implementeres i 2012-13, forklarer han.

«Bilmonterer» ovner
Monteringen av ovnene går på såkalt takttid. Systemet er hentet fra bilindustrien. En ny ovn skal ferdigstilles hvert femte minutt. – Vi satt igang taktmontering for 3-4 måneder siden og det fungerer veldig bra. Alle må holde tiden  ellers må de ha hjelp. Flyt er viktig. Systemet gjør at vi produserer mer nå enn før med færre folk. Da betydde stans hos én på linja, stans i hele systemet. Det er dessuten lettere å se hvor probleme ligger og folka sier det oppleves mindre stressende enn før, forteller Klevmoen fornøyd.  

Mister 1,5 TWh i året
Jøtul selger vedovner for ca     1 mrd kroner i året. Flotte kleberstensovner er kommet på markedet og asseccories som vedholdere og pipesystemer er også på menyen. De høye kravene til ildstedene representerer en økt utnyttelse av veden som tilfører landet ny energi. Nå etterlyser markedsdirektør René Christensen en støtteordning som kan få mer fart i utskiftingen av gamle ovner.
– Gjør vi dette kan vi redusere forbruket med totalt 1,5 TWh i året på landsbasis. Erstatter det importert kullkraft er det jo ekstra hyggelig. Har vi råd til å la dette være? spør han. Dessuten vil det redusere CO2 utslippene med to millioner tonn, 15% av regjeringens klimamål her til lands. – Det brukes så mye kapital på å utvikle bølge-, vind- og gasskraft, men ofte er det enkle det beste. Frankrike har hatt 50% støtte til ved og pellets lenge og det funker, konstaterer Cristensen.
Undersøkelser viser i alle fall at folk vil ha vedovner. Hus i dag bygges med ildsted og pipe. Og nå går Jøtul inn i fremtiden og utvikler ovner spesielt tilpasset lavenergibygg og passivhus, - med eller uten støtteordning.