En halv million kubikkmeter stormfelt på Østlandet

– Desidert verst er det i de to nordligste Solør-kommunene og i søndre del av Elverum, fortalte regionsjef i Glommen Skog, Håkon Skaraberget, til et fullsatt audutorium på Skogmuseet under et informasjonsmøte  to uker etter stormen. Glommens folk var tidlig oppe i fly for å danne seg et bilde av omfanget og har i tillegg innhentet opplysninger fra skogbruksledere og skogeiere som har vært ute i terrenget.
Rammet lokalt
– Det har rammet veldig ulikt, sa styreleder i Glommen Skog, Mikael Løken.

– For noen skogeiere er det katastrofe, mens andre er uberørt. Da det ble klart at stormskadene i området var omfattende, ble alle tilgjengelige ressurser omdisponert til oppryddingsarbeid. De som egentlig hadde avvirkning på gang nå, eller som hadde planlagt det i nær framtid, må finne seg i å vente.

Oppryddingen i gang
– Vi prioriterer de områdene hvor det er mest tømmer, forteller skogbruksleder i Elverum, Terje Hammer. – Dette er ferskvare, vi har tida på oss nå og fram til det begynner å tine. Da begynner det å haste i forhold til både sopp og insekter.

På vei inn i skogen for å se på oppryddingsdrifter, må vi snu fordi en tømmerbil som lesser vindfalltømmer sperrer vegen.
– Dette er tømmerbiler som jeg ikke har noen kontroll med, forteller Hammer.
– Nå er det unntakstilstand og folk og utstyr er tilkalt fra alle kanter.
Ødelagte investeringer
Vi besøker skogen til Jan Henrik Opsahl. Han har fått taksert skader på halvparten av den 18 000 dekar store skogeiendommen sin. Ekstra surt er det med ei nylig gjennomført tynning på 100 dekar hvor alt nå ligger flatt, og et gjødslet areal på 300 dekar som plutselig ble veldig glissent.

Ryddige vindfall
Hogstmaskinkjører Remy Jegerud fra Jørgensen Skog har holdt på i Opsahls skog et par døgn og har allerede ryddet et stort område. – Det er ikke så ille å jobbe med dette, sier han. – Nesten alt virket er felt i samme retning, og da er det mye enklere å ta igjen enn om det hadde ligget hulter til bulter. Dessuten er det lite snø og tømmeret har foreløpig ikke frosset seg sammen.
Jegerud synes det går greit å hogge vindfall uten manuell friskjæring av stokken, men merker at reservelageret av sagkjeder går unna. Det er mer nærkontakt med jord og stein ved denne typen hogst enn med stående skog.

Ekstra driftskostnader
Også skogsentreprenør Gunnar Filtvedt, som orienterte om utfordringene ved opprydding etter stormfellinger på informasjonsmøtet på Elverum, var inne på kjedeforbruket. – Det er gjerne tre ganger så høyt som ved vanlig hogst, sa han.
Generelle tall for økning i driftskostnader ved denne typen hogst kunne han ikke komme med. Det varier fra 30% tillegg på de aller beste feltene og oppover nesten ubegrenset. – Av det jeg foreløpig har sett herover vil jeg anslå en tilleggskostnad på mellom 50 og 70%, sa han.
Filtvedt fortalte at de nyeste og mest moderne hogstmaskinene er dårlig egnet for vindfallhogst. Aggregatene er ikke utformet for å plukke opp trær som ligger klemt ned i bakken. De er konstruert for å gripe om stående trær, så for disse maskinene er det best å få tømmeret friskåret manuelt.
Manuell vindfallhogst er forbundet med stor fare. Stammene ligger i spenn og tyngdekrafta virker på rotveltene når de blir kappet av. Selve frikappingen er den aller mest krevende operasjonen. Det frarådes på det sterkeste å gå ut å gjøre dette uten opplæring og erfaring.