Surt klima på Stortinget

last ned saken fra pdf

ISFRONT: Skog og klima opptar og engasjerer. Temperaturen i debatten under Senterpartiets seminar om temaet var til tider svært høy. SSB-forsker Bjart Holtsmark (t.v) er ikke på noen måte på linje med Skogselskapets Johan C.Løken. Senterpartiets Per Olaf Lundteigen ledet seminaret.

Senterpartiets stortingsgruppe trommet nylig sammen til miniseminar om temaet skog- og klimapolitikk. Med Per Olaf Lundteigen i spissen var målet å få vite mer om hva som styrer den til tider opphetede debatten. Hvilke motiver og forutsetninger legges til grunn og er det mulig å finne et felles utgangspunkt for å komme videre? Lundteigen la ikke skjul på at det også innen regjeringen hersker svært ulike oppfatninger og at forhandling­ene rundt den nye klimamelding­en er krevende.

Steile fronter
Skogselskapets Johan C.Løken og SSBs Bjart Holtsmark var hovedinnledere. Mens Løken i velkjent stil talte varmt for en mer aktiv og bevisst utnyttelse av skogen, fyrte Holtsmark løs med sine også velkjente synspunkter om at CO2-mengden i atmo­s­færen øker med økt hogst.
– Jeg er forsker og har sett på om det virkelig er slik at det er klimavennlig å hogge skog. Det er det ikke. Men om vi av den grunn skal hogge mer eller mindre skog eller hvordan vi ellers skal forvalte den, det er ikke opp til meg å avgjøre, sa Bjart Holtsmark.
– For å løse klimakrisen må vi fra karbonkutt til karbonstyring. Vi må etablere en overordnet global forvaltning av karbonkretsløpet og da er skogen avgjør­ende. Ganske enkelt fordi skog består av trær og i trær foregår fotosyntesen. Da vet vi at å hogge mindre er en totalt misforstått strategi, sa Johan C.Løken.

Tid og fakta
Birger Solberg fra UMB, Arnodd Håpnes fra Naturvernforbundet, Jørgen Randers fra BI og konsulent Hans Henrik Ramm kom så med korte innspill. Særlig Birger Solberg var klar i sin kritikk av Holtsmarks metoder og grunnlag. Ås-professoren var også klar på at faktagrunnlaget er for dårlig. Det er ikke nok kunnskap om hvordan skogen opp­fører seg over tid til å kunne trekke bastante konklusjoner.
– Det er en rekke svakheter i grunnlaget for Holtsmarks konklusjoner. Før man kan være så bastant må kunnskap om treet etter 150 år på bordet. Den finnes ikke i dag, ganske enkelt fordi temaet så langt har vært uinteressant. Forskningen er slik sett på hæla, men vi er i gang med å finne svarene, sa Birger Solberg.
Han var også svært klar på at man må bli enige om hvilket tidsperspektiv som skal gjelde i debatten. Tiltak i skog i forhold til CO2-innholdet i atmosfæren om 10-20 år er helt andre enn dem som kan være virkningsfulle om 150 år og senere.

Mer dialog
Lundteigen forsøkte i sin oppsummering å konkludere med at det hele handler om hvordan vi skal forvalte skogen. Han sa at skogforvaltningen historisk sett har vært styrt av moter og at den er i stadig endring. Sverige og Norge forvalter for eksempel skogen på to helt forskjellige måter. Lundteigen spurte hvilket av landene som er på villspor.
– Vi politikere er nødt til å lytte til dere fagfolk for å kunne fatte de rette beslutningene. Når det gjelder den omfattende debatt­en om karbon virker det som om det finnes få sannheter, men mange bastante meninger og påstander. Det råder to forskjellige skoler, vi må bli enige om drøftingsgrunnlaget og om fakta og utarbeide metoder. Jeg håper vi kan følge opp disse samtalene på en måte, det er alltid konstruktivt med meningsutveksling, avsluttet Lundteigen.