Ledere

• Klimaeffekt – og verdiskaping
  … det burde være mulig å bruke en brøkdel av en milliard til «påskoging» i Norge…
  (19.01.2012)
• Dystert uansett
  ... Viken Skog skal ha ros for den risikoviljen andelslaget signaliserer med sine planer på Follum...
  (12.12.2011)
• Hvor vanskelig kan det være?
  I en tid da de fleste jakthunder er utstyrt med GPS skulle det være mulig å lokalisere disse nøkkelbiotopene før hogstmaskinene ruller inn.
  (16.11.2011)
• Mørke skyer
  ...et kostnadsnivå i utakt med omverden vil ubønnhørlig føre til kvelning av konkurranse­utsatt virksomhet
  (17.10.2011)
• Krigen som må opphøre
  Det er et soleklart politisk ansvar å rydde opp i disse problemene...
  (21.09.2011)
• Flere verktøy i kassa
  Selv de minste skogeiere har en inngrodd motvilje mot at skogen skal falle ned og råtne...
  (23.08.2011)
• Det blir kratt nok uansett!
  Bartreplanting langs kysten er – i det omfanget som er aktuelt – ingen trussel mot det biologiske mangfoldet
  (23.06.2011)
• Penger ut av vinduet?
  Det er jo ikke slik at regnskogen avvirkes av ren ondskap.
  (30.05.2011)
• En god begynnelse
  ... vi tror faktisk at det i mange tilfeller ikke skal mer til enn et brev i posten fra myndighetene for å få noe til å skje.
  (25.04.2011)
• Hva kommer etter kort sikt?
  – ... det er forholdsvis akseptert at det ikke lønner seg å pisse i buksa når det er kaldt.
  (25.03.2011)
• Men hva er tømmerprisen?
  – Usikkerhet fører som regel til passivitet.
  (25.02.2011)
• Er avskoging i Norge greit?
  – Direktoratet for naturforvaltning gjør sitt absolutt ytterste for å få fart på avskogingen langs kysten.
  (25.01.2011)
• Tøv fra Brekk
  Men det som virkelig irriterer er likevel Brekks formulering om at detaljene rundt verdifastsettelsen ikke kan offentliggjøres fordi det er «forretningssensitiv informasjon».
  (20.12.2010)
• En innbilt trussel
  Men poenget er at bioenergibehovet ikke kommer til å utløse avvirkning i nye områder eller redusert omløpstid. Regnestykkene som viser at dette gir negativ klimaeffekt de første tiårene er derfor helt uinteressante.
  (25.11.2010)
• Kampen om sannheten
  Naturvernorganisasjonene holder på med sitt monomane og misvisende gnål om monokulturer, våre siste urskoger osv. og har adskillig gjennomslag i en befolkning som kommer stadig lengre fra primærnæringene og i stadig mindre grad blir avhengig av landbasert verdiskapning.
  (25.10.2010)
• Spennende, men problematisk salg
  At fellesskapet av ulike grunner eier en viss andel av skogarealet i landet er greit nok, men vi kan ikke se at det er behov for å øke denne andelen, spesielt ikke i disse områdene der det ikke er særlig konfliktfylt å drive et aktivt skogbruk. Skogene bør etter vårt syn kjøpes av noen som bruker sine egne penger.
  (24.09.2010)
• Verdiskaping eller naturlige suksesjoner
  Og med tanke på hvilke store arealer som nå gror til på grunn av redusert beitebruk og stigende skoggrense vil det biologiske mangfoldet utvilsomt ha nok å bite i, selv om det settes ned bartreplanter på noen tusen daa.
  (25.08.2010)
• Gulrot bør suppleres med pisk
  De mest «skogvennlige» politikerne i landet formelig konkurrerte om å få fram næringens betydning og fortreffelighet, klimaforhandlingslederen snakket varmt om den økende forståelsen for skogens rolle, og visste man ikke bedre skulle man tro skogbruket var en næring som aldri har stått sterkere, økonomisk og politisk.
  (25.06.2010)
• Penger til vern, ikke til bruk
  Mer vern betyr imidlertid at større arealer tas ut av bruk, om aktiviteten skal opprettholdes må altså skogbruket intensiveres på det gjenværende arealet.
  (25.05.2010)
• En vrien sak
  Vi opplever også at det i vinter har vært en viss tilbakeholdenhet med å øke kapasiteten igjen. Og det er fornuftig, det er jo faktisk ingen menneskerett å få avvirket sitt tømmer umiddelbart etter at man har løftet telefonrøret.
  (25.04.2010)
• Svaret er å skjerpe seg
  Vi tror likevel skogeiersamvirket er godt rustet til å møte konkurransen i de områdene der det er interessant for konkurrenter å etablere seg.
  (25.03.2010)
• Med egen agenda?
  Det blir også godt illustrert at de ulike departementene befinner seg på ulike planeter og ikke er nevneverdig opptatt av å kikke hverandre i kortene.
  (25.02.2010)
• Ikke så galt
  Det handler om å redusere innholdet av CO2 i atmosfæren, hvordan dette skjer er mindre viktig. U-landenes skepsis til et system der man kan oppfylle en større del av sine forpliktelser ved økt skogbinding i eget land er forståelig. Men vi håper det vil være mulig å finne fram til et system som stimulerer ethvert tiltak som virker i riktig retning.
  (25.01.2010)
• Hestehandel gir muligheter
  ...det må derfor være stuerent å utnytte fotosyntesen til å få så mye som mulig av atmosfærens CO2 over i trær, som i sin tur kan brukes til varige produkter eller til energi. Men dette bør selvsagt også ledsages av kraftige kutt i utslippene som har skapt problemene...  
  (10.08.2007)
• Støtteordninger mot forbrukerne må til
  ..selv om det går en klimavekkelse over landet vil selv ikke de nyfrelste betale mer for fornybar bioenergi enn for vår vanligvis så miljøvennlige elektrisitet.
  (10.08.2007)
• Klimakamp – med alle midler
  ... Hvis vi virkelig skal prøve å gjøre noe – og det mener etter hvert selv de mest tungnemme politikere – må alle tilgjengelige midler tas i bruk. Og da blir binding i skog viktig.  
  (10.08.2007)
• Alvorets time
  Kanskje skogeierne burde benytte anledningen til å igjen å øke sin innflytelse? Et Norske Skog som får sine inntekter i Norge ved videresalg av billig kraft er skogbruket i hvert fall ikke tjent med.  
  (10.08.2007)
• Et uunngåelig nederlag
  ...avgjørelsen er like fullt irriterende – særlig fordi de mildt sagt partiske forskerne som har vært involvert aldri har klart å gjøre det troverdig at Trillemarka har noe mer å by på enn andre høytliggende skogområder på Østlandet..
  (10.08.2007)
• Inngrepsfrie naturområder
  Vi er ikke imot at det tas vare på urørt natur. Men det bør skje som resultat av politiske avgjørelser og med en rimelig godtgjørelse til grunneierne, som må begrense sin næringsutøvelse og avgi ressurser til fellesskapet.  
  (10.08.2007)
• Samling i bånn
  ..nå handler det om å finne en vei som kan redde så mye som mulig av konsernet, slik at det fortsatt kan være en sikker kjøper for mye av det massevirke som vil komme ut av norske skoger i økende mengder framover..
  (10.08.2007)
• Epoke mot slutten
  ..om noen hadde fortalt Helge Evju da han ble valgt til Vikenleder i 2002 at han få år senere kom til å stemme for nedstenging av en papirmaskin på Follum, ville de trolig blitt beskyldt for å ha spist piller..  
  (10.08.2007)
• Tid for kvinner?
  Hvis man skal rekruttere flere kvinner – og ikke minst holde på dem en stund – bør en sørge for reell innflytelse og effektiv gjennomføring. For kvinnene vil nok fortsatt heller dekke sine sosiale behov i andre fora.
  (10.08.2007)
• Staten må ta ansvar
  Vi synes at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bør etablere en sentral beredskapsgruppe bestående av de mest erfarne skogbrann–slukkerne i landet, og der skogbruket også er representert.  
  (10.08.2007)
• Hvorfor leverer de ikke?
  Den rødgrønne regjeringen har nå sittet ved makten i tre år, og har om en skal tro dagens meningsmålinger et år igjen. Og det kan i hvert fall fastslås at ingen tidligere regjering har uttrykt så store ambisjoner og så mye velvilje til fornybar energi.
  (10.08.2007)
• Skogbrukets hovedutfordring
  ..det holder ikke med et skippertak i ny og ne, og det holder ikke at en håndfull personer har «rekrutteringsarbeid» stående nederst på en lang stillingsbeskrivelse, og kan bruke venstrehånds lillefinger på det..
  (10.08.2007)
• Hvem skal sørge for satsingen?
  Nå er det vanskelig å se for seg at det vil gjenoppstå en mannsterk statsetat som skal sørge for å ta hånd om skogressursene langs kysten. Det er også nærmest utenkelig at det kommunale selvstyret vil bli utfordret i form av øremerkede midler eller rigide kompetansekrav.  
  (10.08.2007)
• Foran en nedtur
  Alt er imidlertid ikke like dystert. Kriseforståelsen er sterk hos mange lands myndigheter og viljen til å gripe inn større enn på mange tiår.  
  (10.08.2007)
• Enda færre folk i skogen
  Vi er slett ikke imot konkurranse, heller ikke på de arealene som vi alle eier. Likevel er vi litt forundret over at Statskog tydeligvis har gitt pris høy prioritet, og at tilstedeværelse i de områdene der arealene ligger overhode ikke er vektlagt.
  (10.08.2007)
• Alt er ikke svart
  For første gang på temmelig lenge går vi inn i et nytt år med ganske dystre utsikter for vår næring – og de fleste andre næringer.  
  (10.08.2007)
• Rettferdighet er viktig
  Forståelig nok har de bevilgede milliardene først og fremst som formål å holde folk i arbeid, ikke å øke forbruket av trelast. Penger til utbygging av jernbane og fjernvarmerør er utmerket, men bare noen få av de 20 milliardene i den såkalte «tiltak for arbeid»-pakka påvirker etterspørselen etter skogsprodukter.  
  (10.08.2007)
• Velkommen til en mangelfull ordning
  Årsaken til at man har valgt den foreslåtte løsningen er vel helst at ønske om økt sysselsetting har vært vel så sterkt som ønske om flere kilowattimer. Den rause ordningen vil forhåpentligvis føre til økt aktivitet innefor ungskogpleie og tynning i en periode hvor det ellers vil bli stille i skogen. Det er selvsagt vel og bra, men ikke akkurat energipolitikk.
  (10.08.2007)
• Skogeierne bør bruke sin egen krisemilliard
  For første gang på ganske lenge møter altså skogbruket våren med et anseelig antall ledige hender. Dette bør utnyttes til et krafttak på skogkultursektoren. Skogeierne har til sammen mer enn en milliard kroner stående på sine skogfondskontoer. Dette er penger som ikke gir skogeieren renter, og som utløser store skattefordeler når de brukes til det de skal.  
  (10.08.2007)
• Et lite lys i mørket
  I denne situasjonen er det svært velkomment at Allskog har klart å omsette et ikke helt ubetydelig kvantum massevirke til Trondheim Energi Fjernvarme. Prisen på leveransen er naturligvis ikke offentlig, men ligger mellom 20 og 30 øre pr kWh. Relativt tørt tømmer inneholder rundt 2.000 kWh pr m3, altså er virket verdt mellom 400 og 600 kroner kubikken...
  (10.08.2007)
• Løfterik melding
  I denne sammenheng er det uvilkårlig et tankekors at de neste fire statsbudsjettene kan bli lagt fram av en regjering der det største partiet fortsatt lurer på om klimaendringene er menneskeskapte.  
  (10.08.2007)
• Verden går videre
  Med andre ord, et regjeringsskifte vil kunne gi både positive og negative effekter for vår bransje. Enhver får stemme utfra hva som bedømmes som viktigst, valget handler da heldigvis også om litt mer enn næringspolitikk.
  (10.08.2007)
• Smuler fra valgkampen
  Den rødgrønne politikken har sine irriterende sider, men den sittende regjeringen har ikke vendt det døve øret til skogbruk og skogindustri.
  (10.08.2007)
• En krevende binding
  Det er altså ingen uenighet om at avskoging øker CO2-innholdet i atmosfæren og at «påskoging» av arealer med gras eller liten biomasse virker tilsvarende positivt. Litt mer komplisert blir det dessverre når det gjelder tiltak i eksisterende skog – i hvert fall på kort sikt.
  (10.08.2007)
• Det lysner i skogen
  Dette årets produksjonskutt i skog og på sagbruk har medført at lagrene nå er relativt små, og sagtømmerprisen har da også kommet opp igjen på et akseptabelt nivå. I løpet av vinteren vil nok det gå opp for skogeierne også.
  (10.08.2007)
• Da må det satses på biovarme i stedet
  Statsministerens prinsipielle argumenter mot avgiftsfritak er sikkert logiske nok. Men de som har satset penger og krefter på å utvikle norsk produksjon av biodrivstoff har god grunn til å føle seg lurt. Sjansen for at vi noen gang vil få en trebasert biodrivstoffproduksjon av betydning her i landet synes nå vesentlig redusert.
  (10.08.2007)