Minst dobbelt så mye skog skal vernes om Stortingets mål skal nås
Det er særlig lav andel av vernet skog i lavlandet i Sør-Norge og på produktiv mark. Det er dessuten behov for økt vern av flere skogtyper som er viktige for biologisk mangfold.
I en ny rapport har forskere fra NINA, NIBIO, NMBU, BioFokus og Miljøfaglig
utredning evaluert hvor godt dagens skog- vern dekker skogens naturvariasjon, vern av store sammenhengende skogområder, vik- tige naturtyper og leveområder for arter. Basert på målene for skogvernet, analysen av manglene ved dagens skogvern, samt fylkenes potensial for å dekke disse man- glene, anbefaler forskerne følgende priorite- ring av nytt skogvern i årene fremover:
Kjente forekomster av viktige skogtyper
med høy naturverdi og med lav dekning
i dagens skogvern (dette gjelder spesielt
i fylker med generelt lav dekning av
skogvern og høyt press på skogarealene, samt arealer i varme klimasoner i lavlandet)- Kjente verdifulle forekomster av andre viktige skogtyper, særlig arealer i varme klimasoner i lavlandet.
- Øvrig skog på produktiv mark uten stor påvirkning av intensivt skogbruk eller inngrep, særlig arealer i lavlandet, i varme klimasoner, eller andre områder med stor verdi for naturmangfoldet.
- Store sammenhengende skogområder, eller arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog.Undersøkelsene i NINA-rapporten «Evaluering av norsk skogvern i 2016. Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern» viser at fem prosent av skogarealet i Norge er vernet basert på data fra kartserien N50, og fire prosent basert på Landsskogtakseringens data. – I beregningen basert på N50, inngår 114 nye områder og planlagte utvidelser av eksisterende verneområder som ikke var formelt vernet per januar 2016, og derfor ikke er med i Landsskogtakseringens data, forklarer Aksel Granhus, leder for Landsskogtakseringen og en av forfatterne bak rapporten.