Nytt forskningsprosjekt om karbonopptak i skog

Tekst: Lars Sandved Dalen, NIBIO

NorSink, skal ledes av CICERO, og forskere fra UiO, NTNU, NIVA, NILU og NIBIO deltar.
Blant dem er Christian Mohr ved NIBIOs avdeling for Skog og klima på Ås som har for landbruksdelen av klima­rapporteringen til FNs klima­panel. Han kan fortelle hvor­dan tall fra Landsskogtakseringen viste imidler­tid at karbon­opptaket i Norges skoger hadde gått ned med omkring 40 pro­sent siden 2015. Naturlig avgang og økt hogst er en del av forklaringen.
De nye beregningene for skogens CO2-opptak tar utgangs­punkt i Landsskogtakseringens prøveflater, der 13000 av dem blir besøkt av felt­arbeidere hvert femte år og alle trær målt. Disse målingene går tilbake til 1980-tallet, og volum­bereg­ninger gjør det mulig å beregne endringer i karbonopptaket i skogen i Norge over tid.

Basert på Landsskogstakseringens målinger kan Mohr og kollegaene hans ved NIBIO si noe om hva karbon­opptaket vil bli i fremtiden. Og det er dramatiske endringer på gang.
− Mengden død ved øker, og økt skogdød, som en følge av tørke og barkbilleangrep, vil over tid føre til et ytterlig­ere redusert CO2-opptak.

Trenden sees imidlertid også i mange andre europeiske land. Mye av forklaringen på det reduserte kar­bonopptaket kan også her til­skrives aldrende skoger og økt hogst. Men også at særlig granskogen trues grunn av alvorlig tørke og påfølgende angrep fra barkbiller.
Et av målene med NorSink-pro­sjektet blir å samle ulike data­kilder, som satellitdate, målinger fra Lands­skog­takseringen og resultater fra ulike felt forsøk inn i de nye data­modellene.
CICERO-forsker Glen Peters for­klarer at de i NorSink-prosjektet for­søker å kombinere modellene med faktiske målinger. Og at modellene så kan sammenlignes med de modellene NIBIO benytter i Norges rapportering til IPCC og FNs klimapanel.

− Hovedmålet med NorSink-pro­sjektet blir å utvikle et neste-genera­sjons karbonbudsjett for Norge, sier Peters.