Ny veileder skal gi klarhet om naturkartlegging i skog
Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet har samarbeidet om en ny veileder som skal gi skogeier, forvaltning og næring et felles grunnlag for å forstå og bruke naturkartlegging i skog i praksis. Her er ingen nye regler, men forklaringer på eksisterende praksis og lovverk.
Publisert
Sist oppdatert
Det står det i pressemeldinger fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet om den nye veilederen som kom i slutten av mai.
Målet med en ny veileder er å bidra til mer forutsigbar og kunnskapsbasert forvaltning av skogressursene, samtidig som hensynet til naturmangfold ivaretas, heter det på direktoratenes hjemmesider.
Tre metoder skaper usikkerhet
Veilederen kommer for å redusere usikkerhet rundt naturkartlegging i skog. Naturtyper kartlegges nemlig i dag etter tre metoder: Miljødirektoratets instruks, DN-håndbok 13 og Miljøregistreringer i skog (MiS). Naturtype er definert som en ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster.
Kartlegging etter ulike metoder kan skape forvirring for hvordan det kan brukes i offentlig forvaltning og av skognæringen. Veilederen er laget etter oppdrag fra Landbruk- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet, i et forsøk på å rydde opp i dette. «Målet er å sikre at både forvaltning og skognæring har et felles og oppdatert grunnlag når naturverdier skal vurderes», heter det.
«Lovverket begrenser ikke normal hogst»
Veilederen beskriver først og fremst de tre kartleggingsmetodene, gjennom å gi en samlet fremstilling av formål, gjennomføring, datagrunnlag og anvendelse. Videre viser veilederen hvordan kunnskap fra kartleggingene skal brukes i praksis.
Skillet mellom tiltak som kan gjennomføres uten tillatelse og tiltak som krever saksbehandling, skal også komme klart fram i veilederen.
Veilederen presiserer at lovverket ikke setter begrensninger for «normal hogst» på arealer der det er kartfigurer fra naturkartleggingene, med unntak av nøkkelbiotoper og utvalgte naturtyper. For tiltak som krever saksbehandling (offentlig beslutningstaking) – skal derimot reglene om bærekraftig bruk i naturmangfoldloven legges til grunn.
Praktisk verktøy
Veilederen retter seg primært mot aktive aktører i forvaltning og næringa som arbeider med arealplanlegging og skogforvaltning. Meningen er å gi dem et verktøy for å bedre forstå hvordan de forskjellige kartleggingsmetodene fungerer, i sitt praktiske arbeid med skogforvaltning og skogbruk.
