– Denne regjeringen skal spille på lag med industrien. Det sa den gang næringsminister Jan Christian Vestre på Skog og tre-konferansen i 2022. Han fortsatte med å understreke at «det er et mål å legge til rette for at fremtidsrettet industri etablerer seg i Norge». Han hadde akkurat lansert første versjon for «Vegkart for grønt industriløft» der skognæringen ble trukket frem som et utvalgt satsingsområde. «Både prosessindustrien, skog- og trenæringen og bioøkonomien er sentrale innsatsområder i veikartet. Her vil det skje store ting fremover» lovet Vestre.
Viken Skog tok ministeren på ordet. Pengene de tjente på sitt eierskap i Moelven under den svært lønnsomme corona-boomen skulle investeres i grønn industri i nettopp dette sentrale innsatsområdet skog- og trenæringen og bioøkonomi – der Vestre hadde lovet å «legge til rette». Med seg fikk de som medinvestor det svenske skogindustrikonsernet Billerud – imponerende i seg selv.
Fire år senere kan de konkludere med at politikerne har gjort alt annet enn å legge til rette for denne grønne industrisatsingen. Hele prosjektet har blitt forpurret gjennom avslag på utslippstillatelse der EU-lovverk og problemene i Oslofjorden skyves fram som årsaker. Nå trekker Billerud seg som samarbeidspartner.
Å sikre en lønnsom og sterk skognæring er også godt beredskapsarbeid.
«Norge er Europa-mestere i å følge EU-regelverket. I EU-landene er de i beste fall veiledende» husker jeg tidligere direktør i Norges Skogeierforbund Ivar Korsbakken sa en gang. Nå er Stortinget på sporet av det samme. Rødts utenrikspolitiske talsmann Bjørnar Moxnes pekte nylig på at «Norge er mer katolske enn paven på å innføre EU-regler». Han understreket at «Norge implementerer teori fra EU, uten å se på hva EU-landene faktisk gjør i praksis» og viste til at både Danmark og Sverige har egne mekaniser som skal hindre at EU-regler innføres på en måte som er til skade for næringsliv og arbeidsliv. Blant annet såkalt «nabosjekk» som sammenlikner hvordan EU-regler praktiseres i andre land, før de selv tar det inn i eget lovverk. (Alt ifølge Nettavisen som gjenga NTB.) Skal man sikre at industriutvikling som Billerud Viken-initiativet ikke hindres i å realiseres på grunn av EU-regler, er det åpenbart at politikerne må gå inn for liknende tiltak her i Norge.
Så ser det imidlertid ut til at politikerne kan når de vil, og da betyr ikke litt ekstra nitrogenutslipp i Oslofjorden så mye likevel. Nå har nemlig regjeringen gitt sprengstoffabrikanten Chemring Nobel i oppdrag å firedoble produksjonen.
Produsenten holder til på Hurum og har allerede fått dispensasjon til 95 tonn ekstra utslipp årlig fra eksisterende fabrikk på Sætre frem til 2028, når nytt renseanlegg kommer på plass. Da reduseres utslippene til 38 tonn årlig. En ny fabrikk vil kreve nedbygging av 4,4 kvadratkilometer skog på Hurum, og en firedobling av dagens produksjon vil gi over 150 tonn utslipp selv med rensing (skriver Dagbladet). Til sammenlikning vil fabrikken til Billerud Viken på Follum bygges på allerede utbygd gråareal og ber om en utslippstillatelse på 51 tonn nitrogen årlig.
Jada, verden er usikker og alle land ruster opp. Men en usikker verden krever også bedre beredskap. Å sikre en lønnsom og sterk skognæring er også godt beredskapsarbeid, som Skogeierforbundets nye direktør Bjørn Håvard Evjen er inne på i Norsk Skogbruks portrettintervju (se side 16 i bladet eller nettsak her). Først og fremst som råstoffprodusent og regional videreforedler, men næringa kan også raskt omdisponere utstyr og kompetent mannskap i en eventuell krisesituasjon. Dette er gode argumenter for at politikerne må slutte med tomme ord, og faktisk legge til rette for å bygge egen industri og foredling av råstoffet vårt med korte transportlinjer. En god start er å sikre et raskt utslippsvedtak til Billerud Viken.
Imens setter tømmereksporten stadig nye rekorder. Så kanskje vi rett og slett misforstod Vestres andre lovnad på Skog og tre i 2022? «Regjeringen har satt eksportarbeidet høyt på dagsorden. Tidligere i år lanserte jeg storsatsingen ’Hele Norge eksporterer’» sa næringsministeren. Det kan jo man si – der har han levert!
