Kurserfaring: Skogbruker eller «bare» skogeier?

Å være skogeier er i ytterste konsekvens, kun at du eier en skog og er oppført som eier i grunnboka hos Kartverket.

Skogeier eller skogbruker?

Å være skogbruker er å være en person som både eier, for­valter, eller arbeider i, eller med skog. Min påstand er at det å være skogeier, blir en mer passiv rolle enn om du som skogeier også er en skogbruker.

Det er et privilegium å eie et stykke skog, men har det også en forpliktelse utover deg selv, ovenfor andre skogeiere og samfunnet?

Jeg mener en eiendom kan forvaltes og drives på mange forskjellige måter innenfor de lover og regler som gjelder, men å ikke ha en målsetting og plan for eiendommen, mener jeg er likegyldighet, og kan over tid svekke eiendoms- og råderetten, også for de som forvalter og driver eien­dommen sin bra.

Moderne skogbruk

Skogsmaskinene har erstattet tungt manuelt arbeide, og uten mekaniseringen hadde det ikke vært mulig å få lønn­somhet med dagens tømmerpriser. Samtidig har de fleste skogeiere måtte ta arbeid utenom egen skog. Maskinene har overtatt jobben med å realisere hogstmoden skog til kapital, og utenlands arbeidskraft sørger i stor grad for planting og ungskogpleie.

Bestandsskogbruket med planting og tettere bestand har gitt mer virkesrik skog og mer enn doblet tilveksten på mange eiendommer.

Men fortsatt må skogen forynges, pleies, forvaltes og avvirkes, ellers mister vi den økningen i tilvekst og stående kubikkmasse vi har opparbeidet gjennom lang tid. Det er tidligere investeringer vi høster i dag.

Kritiske spørsmål i dagens skogbruk

Blir norsk skogbruk i dag i hovedsak drevet og forvaltet av personer ansatt i et firma, en organisasjon eller i en offentlig virksomhet? Hvis så er tilfelle står forvaltere av skog der­med på ei lønningsliste og blir i liten grad økonomisk berørt av valgene de tar på andres vegne? Er kunnskapen om skog­bruk for en del skogeiere falt til et «kritisk» nivå? Har standarder for «ditt og datt» gitt oss et sjablongskogbruk, der det i for stor grad drives likt over alt? Har vi nok kunnskap til å drive et stedstilpasset skogbruk og forberede oss på klimaendringer?

Lover, sertifisering og skogfond

I skogloven står det først at: vi skal fremme bærekraftig for­valtning, lokal og nasjonal verdiskaping, sikre biologisk mangfold, ta landskapshensyn, sikre friluftsliv og kultur­verdier i skogen. Det står også at: vi som eiere har plikt til å kjenne alle miljøelementer på eiendommen, skal ha en ressursoversikt og gjennomføre tiltak i henhold til lover og forskrifter, ut over dette står vi fritt til å forvalte skogen. Og at: det er samsvar mellom hogstform og foryngelse og at foryngelse skal være iverksatt innen tre år.

Ut over lovverket har vi sertifiseringsordningene PEFC/FSCs krav som skogbruket må forholde seg til. Her er det også satt kompetansekrav til den som eier skogen. Følger vi dem?

Vi har en god skogfondsordning med skattefordel og vi får tilskudd til en del tiltak. Dette er en god og nødvendig ordning for å sikre investeringer som først gir avkastning for skogeier og samfunnet langt fram i tid. Og selv med disse ordningene er ikke økonomien i skogbruket over tid særlig høy.

Skogbruket jobber med naturen, er langsiktig, gir store ringvirkninger i samfunnet og bidrar svært positivt med å binde CO₂. Greier vi å formidle dette og får vi betalt for det?

Opplæring og utdanningstilbud

Hvordan er opplæring og utdanning i skogbruk i dag?

Flere Naturbruksskoler tilbyr Vg2 Skogbruk og mange av elevene fortsetter som lærling to år i bedrift og tar fag­brev. Dette er en praktisk/teoretisk utdanning for å bli skogsoperatør, altså en kvalifiserte arbeidstaker for de fleste praktiske oppgaver.

I agronomutdanningen er det begrenset med skogbruk og læreplanen fokuserer mer mot utmark.

Fagskole, med tittel skogtekniker, deltid over to år, et nytt og meget viktig tilbud for videreutdanning av fagarbeidere og andre kvalifiserte søkere. Dette tilbudet må fortsette og utvikles. Det er kanskje i for stor grad en skogbruks­leder­utdanning, og burde også vært dreid mot å være en skog­eierutdanning.

Universiteter og høyskoler gir treårig utdanning med en bachelor-grad som kan fylles på med to år for å ta en mastergrad.

Kunnskapsgrunnlaget til skogeierne?

Alle disse tilbudene er med tanke på et helårsarbeid i skog­bruket og tilknyttede næringer. Men hva er tilbudet til skog­eiere, som allerede har en annen utdanning og et annet yrke?

Andelslagene har fagkvelder og kurs, en bra begynnelse, men er det i for stor grad et tiltak for å øke aktiviteten og få skogeieren som kunde – satt litt på spissen?

Vi har et stort forskningsmiljø i NIBO, og vi har Skogkurs som formidler kunnskap og praktisk erfaring med meget godt forståelig fagstoff og gode kurs. De har mange med­arbeidere med både bredde og dybdekunnskap. Mye er gratis og tilgjengelig, noe begynner å koste en del.

Det finnes mange god nettkurs og kurs der deltakerne er på Teams. Dette er nyttig og bra, men min erfaring er at mange vil ha stor nytte av å møtes fysisk for å få kunnskap, og ikke minst dele kunnskap og synspunkter med andre kursdeltakere. Jeg tror også mange er villige til å sette av tid til et kurs som strekker seg over litt tid.

Testet ny kursserie

I Søndre land har landbrukskontoret/skogoppsynet kom­met til en erkjennelse av at forvaltningsarbeid og lovpålagte oppgaver ikke gir nok tid til å veilede skog­eierne. Selv i en meget aktiv skogbrukskommune opplevde man at kunn­skapsnivået er synkende, og engasjementet for skogbruk redusert.

Skogoppsynet tok derfor kontakt med Skogselskapet i Oppland og Land Skog- og landbruksutvikling for å tilby skogeiere en kursserie med 14 kveldssamlinger vinteren og våren 2025/26.

Det meldte seg 19 deltakere fra 18 til 65 år og med bred erfarings- og utdanningsbakgrunn. Det var aktive og nye skogeiere, studenter og et ektepar.

Bredt innhold

Innholdet i kurset var bredt og omfattet tiltak i alle hogst­klasser, skogpolitikk og skogbrukets organisering, lovverk, miljøkrav skogsdrift, skogbrukets organisering og organisa­sjoner. Vi har hatt besøk av skogsentreprenør, skogbruks­leder, skogbrukssjefen i kommunen og Skogselskapet.

Tidligere avdelingsleder i Norges Bondelag har én kveld gitt oss grundig innføring i råderett og råderettsinn­skrenk­ninger, erstatningsproblematikk, og diverse juridiske spørsmål som berører grunneier. En annen kveld har vært viet regnskap og andre økonomiske spørsmål der Skogbrand og Gjensidige har forelest om forsikring og risiko. Vi har hatt grundig innføring i kart og kartbruk. Det har vært skog­dag ute og besøk på Mjøsbruket og planteskolen på Biri.

Alle deltagerne på kurset har gitt tilbakemelding om at kurset har gitt dem en mye bedre forståelse av hva det inne­bærer å være skogeier og aktiv skogbruker i dagens samfunn.

– Kurset ga god bredde. Jeg har lært mye om ulike temaer og bakgrunnen for å kunne drive aktivt og ansvarlig skogbruk. Burde det vært obligatorisk? Det er trolig mange som overtar skog og arver driftsopplegg styrt av skogsentreprenører og offentlige krav, kommenterte skogeier og kursdeltager Øystein Stokke.

Vi ønsker å kunne tilby dette kurset videre, da Skog­oppsynet ser at behovet er stort blant både små og store skogeiere i Innlandet, og landet for øvrig.

Jeg håper å ha bidratt med litt informasjon, skapt litt ettertanke og trigget debatten. Er det bare å overta en skog uten at vi setter noen faglige krav for å drive den. Vi må vise til en kompetanse, nesten uansett hva vi skal utføre i dag?