Om «blanke ark» og tillit

Den siste måneden har vi hyllet et overhode som stod for noe helt an­net. Avisene har vært fulle av historier om Kong Harald som viste hans verdi­grunnlag, i forbindelse med monark­ens død. Det blir sagt om ham at han var samlende og inkluderende og for­stod at oppgaven hans var «å være folkets tjener, ikke folkets herre». Det var ikke noe tilgjort eller jåleri, han virket ekte og genuin og gjen­nom valgspråket «Alt for Norge» jobbet han for fellesskapet.

Men det er ikke bare i maktas høyeste korridorer at man kan se for­skjellen mellom dem som er mest opptatt av egen karriere, posisjon og hvordan de selv tar seg ut, og de som har et genuint ønske om å formidle eller oppnå noe på vegne av felles­skapet. Vi alle velger hva slags del­tager vi vil være i denne verdenen. På Arendalsuka overvar jeg mange foredrag. Noen var svært interes­sante og hadde et genuint budskap. Andre hadde lite innhold og jeg forstod etter hvert at vedkommende var mer opptatt av å selge seg selv og sin egen posisjon enn å vise fram en god faglig løsning.

I Viken Skog har det den siste måneden vært stor uro i styret, da to styremedlemmer trakk seg etter et styremøte i august. Det er en tydelig handling. Etter at daglig leder ble omplassert tidligere i år, har det vært mye hemmelighold og lite trans­pa­rens om hva som har skjedd. Et av styre­medlemmene som trakk seg knytter sin avgang direkte til uenighet rundt daglig leders omplassering, og ut­trykker mistillit til styreleder. Da informasjonspresset fra eierne økte, trakk også styreleder seg. Siden har det kommet fram at det er et varsel på ham. Man kan undre hvor langt det sittende styret støttet styreleder i konfliktene som har vært?

Resultatet er at hele styret nå er på valg på ekstraordinært årsmøte 1. oktober. Da blir det viktig for de tillitsvalgte å vite hvem de stemmer på. Kandidatene har nå kommet på bordet. Noen kommer fra det sittende styret, andre er nye.

Når to går ut av et styre, der én peker på mistillit til styreleder som går like etter – neppe frivillig – og det kommer et varsel like etter, kan man spørre seg hvilke sammen­henger som fins. Og hva slags varsel er det snakk om? Alt dette bør eierne få god informasjon om før de skal stemme på nytt styre – særlig når representanter fra sittende styre er på valg. Slik det ser ut nå kan det se ut til at de fleste gikk god for styre­leder inntil siste slutt, der nestleder spesielt har jobbet tett på styreleder. Med all uroen som har vært, burde hele styret vært skiftet ut for å få en ny start? Til syvende og sist er et styreverv et tillitsspørsmål. «Takk for at dere gir meg tilliten», sies gjerne når man blir valgt.

For hvem er disse som er på valg? Har de tillit? Er de opptatt av felles­skapet i selskapet? Og å være eiernes «tjener, og ikke herre»? Det fordrer ekthet, respekt og transparens, nett­opp overfor eierne. Dette må komme klart frem når eierne skal velge sitt nye styre. Som en tillitsvalgt sa (se nettsaken – Informasjonen stod til stryk): «Vi har fått det styret vi har valgt. Men vi må tenke gjennom åpenhetsspørsmålet ved neste års­møte. Det er fullt mulig å stille spørs­mål til de som skal velges inn i et styre om hvordan de vil jobbe.»

Så mener enkelte at uroen i ledelsen i Viken Skog har ført til polarisering og at det er vokst fram to leire. Det er svært ødeleggende. Nå blir det viktig å styrke felles­skapet, samle og inkludere. Da må de som velges ha med seg de rette verdiene. Hva makta signaliserer, påvirker hele systemet. Det er kan­skje svulstig å melde, men her kan Kong Harald være et forbilde.