Omfattende endringer i artsvern og fredning

Den svenske regjeringen har vedtatt omfattende endringer i de nasjonale reglene om artsvern og fredning. Reformen innebærer både en ny liste over nasjonalt fredede arter og nye regler som skal gjøre artsvernet mer målrettet mot arter med størst behov for beskyttelse, samtidig som hensynet til skogbruk, jordbruk og annen pågående arealbruk skal ivaretas. Endringene trer i kraft 1. november 2026. 

Den nye listen over nasjonalt fredede arter reduseres fra nærmere 300 til litt over 230 arter. Samtidig legges det større vekt på rødlistestatus som grunnlag for fredning. Resultatet er flere fredede insekter, lav og sopp, men færre planter enn tidligere. Blant nykommerne er pinnsvinet, som har hatt en betydelig bestandsnedgang det siste tiåret. 

Vil unngå unødvendige inngrep i skogbruket 

Et sentralt formål med reformen er å redusere konfliktene mellom artsvern og igangværende arealbruk, herunder skogbruk. Et annet sentralt formål er å få et mer effektivt og treffsikkert vern. Den svenske regjeringen fremhever at bare de mest vernetrengende artene skal kunne utløse de mest inngripende restriksjonene. For jord- og skogbruk innføres det dessuten et særskilt unntak for pågående landbruksdrift, som begrenser hvor store konsekvenser fredningen kan få for næringsutøvelsen.  

Den svenske reformen berører en problemstilling som også er relevant her hjemme; hvordan skal samfunnet håndtere situasjoner der miljøhensyn fører til stadig større begrensninger på den private eiendomsretten? 

Den mye omtalte orkidéen knärot forblir fredet, men med et grunnleggende vern som etter regjeringens vurdering ikke skal kunne stanse skogbrukstiltak slik arten tidligere har gjort.  

«Dagens situation har vissa fall medfört orimliga inskränkningar for markägare. Med de nya reglerna blir artskyddet mer träffsäkert och förutsebart. Bara de mest skyddsbehövande arterna ska kunna få ett mer ingripande skydd, och fridlysningen ska inte i onödan försvåra jord- och skogsbruk eller annan pågående markanvändning» – Landsbygdminister Peter Kullgren. 

Erstatning ved rådighetsinnskrenkninger 

For skogeiere er kanskje det viktigste signalet at artsvern og eiendomsrett i større grad skal balanseres gjennom et systemperspektiv. Artsvernet skal være mer treffsikkert og utformes slik at det ikke uten videre begrenser skogbruk. Når samfunnet ønsker å beskytte naturverdier gjennom rådighetsinnskrenkninger, skal staten skal bære kostnaden gjennom økonomisk kompensasjon til grunneieren.  

Sveriges EU-minister Jessica Rosencrantz uttalte i forbindelse med beslutningen: 
«...Dagens beslut, tillsammans med de nya bestämmelserna om ersättning vid rådighetsinskränkningar till följd av artskyddet, innebär att miljöreglerna blir rimligare och att staten betalar för att skydda de naturvärden som samhället vill värna. Det vinner miljön, skogsägarna och svenskt skogsbruk på.»  

Artsvernet skal være målrettet mot de artene som trenger det mest, og når samfunnet pålegger betydelige restriksjoner av hensyn til biologisk mangfold, bør staten ta sin del av regningen.
Den svenske regjeringens svar

Overføringsverdi til Norge

Selv om Norge ikke har implementert arts- og habitatdirektivet, og ikke heller på samme måte har nasjonalt fredede arter (vi har et generelt vern som tillater uttak av arter på nærmere vilkår etter naturmangfoldlovens kapittel III om artsforvaltning, herunder også regler om prioriterte arter, og forskrift om fredning av truete arter) illustrerer uttalelsen et prinsipielt viktig synspunkt med stor overføringsverdi til Norge.  

For norske skogeiere og norsk skogpolitikk er beslutningen i Sverige et signal som det kan være verdt å merke seg. 

Dersom samfunnet ønsker å bevare naturverdier gjennom restriksjoner på eiendomsbruk, bør kostnaden bæres av fellesskapet og ikke ensidig av den enkelte grunneier.

Det harmonerer også med forarbeidene til någjeldende skogbrukslov hvor det står at: «Gjeldande lov tek utgangspunkt i at skogeigaren har råderett over skogen og ressursane der. Dette utgangspunktet bør etter departementet si meining førast vidare i den nye lova. Skogeigaren har såleis eit ansvar både for å utnytte ressursane på ein tenleg måte, og å ta nødvendige miljøomsyn.

Skogeigaren sitt ansvar fører til at han også i nokre høve må finne seg i pålegg eller vedtak med heimel i skogbrukslovgivinga som gjeld restriksjonar fastsett av omsyn til miljøverdiane og som ikkje gir rett til erstatning. Der ein ønskjer å la areal stå urørt i eit større omfang meiner departementet at vernet må innførast etter reglane i naturvernlova, ikkje etter skogbrukslova. Dette samsvarer med reglane slik dei er praktiserte i dag.»

Det bør derfor ikke være slik at restriksjoner på eiendomsbruken medfører at man gratis må la et areal stå urørt i større omfang.

Påvirker tilliten mellom myndigheter og skogeiere 

Selv om norsk og svensk regelverk er forskjellig, er utviklingen i Sverige interessant sett fra et norsk perspektiv. 

Sverige har i mange år hatt omfattende konflikter knyttet til nasjonalt fredede arter og arts- og habitatdirektivet og skogbruk. Diskusjonene har blant annet handlet om situasjoner der enkeltartsfunn har ført til stans eller betydelige begrensninger i skogbruk uten at grunneier har mottatt erstatning. I den svenske debatten har dette blitt trukket fram som en utfordring både for rettssikkerheten og tilliten mellom myndigheter og skogeiere.  

Norra Skog sier at de er positive til reformeringen. Men, selv om det innebærer en viktig avklaring av den nasjonale artsfredningen, mener Norra Skog at den største uløste utfordringen for skogbruket fortsatt står ved lag. Organisasjonen peker på at de mest inngripende sakene de senere årene har vært knyttet til vern av fugler og tolkningen av fuglers leveområder. Dette berøres i liten grad av de endringer som nå gjøres. Norra Skog etterlyser derfor en mer grunnleggende reform av fuglevernet, slik Skogutredningen har foreslått, for å skape større forutsigbarhet for skogeiere samtidig som hensynet til biologisk mangfold ivaretas. (https://www.norraskog.se/aktuellt/opinion/norra-skog-valkomnar-regeringens-reform-av-den-nationella-fridlysningen-men-fler-steg-kravs/)

Verdt å merke seg

Skogbruket i Norge bygger på sin side i større grad på vern av artenes leveområder og avsetning av nøkkelbiotoper, fremfor vern av enkeltindivider av arter. Vi ser likevel at forvaltningen og politiet i Norge utfordrer dette synet. Rekkevidden av naturmangfoldloven § 15 og landbruksunntaket er ikke klargjort, men et regimeskifte over til enkeltartsforvaltning vil påvirke skogbruket i stor grad. 

Den svenske reformen berører derfor en problemstilling som også er relevant her hjemme; hvordan skal samfunnet håndtere situasjoner der miljøhensyn fører til større og større begrensninger på den private eiendomsretten? 

Den svenske regjeringens svar er tydelig. Artsvernet skal være målrettet mot de artene som trenger det mest, og når samfunnet pålegger betydelige restriksjoner av hensyn til biologisk mangfold, bør staten ta sin del av regningen. 

For norske skogeiere og norsk skogpolitikk er dette et signal som det kan være verdt å merke seg. 
 
Les pressemeldingen hos den svenske regjeringen: Nationell fridlysning – beslut om ändrade bestämmelser och ny artlista.