– Treets karbonlager må telle i bygg

Regjeringen kan alene beslutte klimakrav for bygg, etter at høringen om klimakrav i byggteknisk forskrift (TEK) nå er avsluttet. En forskrift skal ikke stortingsbehandles, Arbeiderpartiet kan alene innfri egne valgløfter.

Uttelling for biogent karbon

Forventningene er at biogent karbon i klimaregnskapet for bygg skal få uttelling. Det følger av Arbeiderpartiets og Senterpartiets partiprogrammer, og norske klimamål. Staten har investert 22 milliarder kroner i «Langskip», en industriell satsing på karbonfangst og -lagring (CCS) for sement. Å lagre karbon i trebygg vil til sammenligning kreve minimale investeringer og energi.

Det flommer nå tømmer som råvare ut av landet. Bare per september var det eksportert nærmere 4,3 millioner kubikk tømmer i år, som heller kunne vært videreforedlet i Norge.

Paradoksalt nok nedbemanner treindustrien og virksomheter legges ned i en tid der Norge bør styrke selvberging og produksjonskapasitet. En av de fremste rammebetingelsene for økt verdiskaping basert på skog er klimakrav i byggeregelverket, hvor biogent karbon gis uttelling. En inflasjonsstyrt økonomi og historisk satsing på Forsvaret gir knappere offentlige bevilgninger. Byggeregelverket er en rammebetingelse som ikke krever bevilgninger over statsbudsjettet. Bruk av lover og regler, i dette tilfellet en forskrift, er viktige rammebetingelser for industriutvikling i Norge. 

Like prinsipper i ulike statlige regelverk

Norge er tilknyttet EUs klimaregelverk med spesifikke regler for opptak og utslipp knyttet til biogent karbon i skog- og arealbrukssektoren (LULUCF). I regelverket regnes årlig vekst i skogen som opptak. Når skogen hogges stopper opptaket, men karbonet som har blitt bundet er fortsatt i tømmeret. Det går ikke rett tilbake til atmosfæren. Dette anerkjennes ved at deler av karbonlageret flyttes over i en annen kategori, nemlig karbon i treprodukter (HWP). Her forutsetter man at ulike treprodukter har ulik levetid. EUs og FNs karbon­rapporterings­regelverk anerkjenner altså klimaeffekten ved bruk av treprodukter. I dette regelverket vil økt bruk av tre, særlig i lang­livede produkter, bidra positivt til klima­forpliktelsene våre.

Forventer samsvar mellom regelverk

Når Norge anerkjenner at karbon i tre inngår i klima­gass­regnskapet bør ikke et annet statlig regelverk, i dette tilfellet bygge­regel­verket (TEK), utformes slik at lengden på denne karbon­lagringen er irrelevant. Det bes altså ikke om en kunstig fordel for tre, men samsvar mellom ulike regelverk i norsk klima­politikk. Karbon som fysisk befinner seg lagret i et bygg i mange tiår kan ikke behandles i forskriften som om denne lagringen ikke eksisterer.

Det bes altså ikke om en kunstig fordel for tre, men samsvar mellom ulike regelverk i norsk klima­politikk. 

Trebasert industri, skognæringen, landbrukssektoren, byggenæringen og ikke minst håndverkermiljøene vil dra nytte av biogent karbon i klimaregnskap for bygg. Også prosessindustrien har store interesser, eksempelvis Borregaard og Norske Skog. Bedriftene i trebasert industri har investert tungt for at produkter har best mulig klimaegenskaper. Dette for å følge opp Arbeiderpartiets partiprogram både nasjonalt og på fylkesnivå, der det snakkes om «styrking av skog- og trenæringen for å stimulere til økt bruk av norsk trevare, som har karbonlagrende egenskaper» Og: «Økt bruk av tre og andre materialer som lagrer karbon».

Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen har møtt på Stortinget siden 2017. Han er kanskje skog – og landbruksnæringens fremste ombudsmann og besøker ofte bedrifter i verdikjeden skog og tre. Næringen forventer at regjeringen sikrer at klimaegenskapene i tre utnyttes i bygg, og at det vises politisk handlekraft. Produsentene har tatt kostnadene for klimakrav i byggeregelverket, nå ventes forutsigbarhet og avkastning på investeringer.