Ny STUDIE om vestlig taiga
Behov for omfattende restaureringstiltak
En vitenskapelig studie viser at om lag 18 prosent av den produktive skogsmarken bør bestå av vestlig taiga for å oppnå gunstig bevaringsstatus.
Publisert
Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) viser i en nyhetssak på sin internettside til en ny vitenskapelig studie som presenterer metoder for å beregne gunstig referanseareal for boreale skoger.
"Resultatet viser at om lag 18 prosent av den produktive skogsmarken bør bestå av vestlig taiga for å oppnå gunstig bevaringsstatus i tråd med EUs naturvernlovgivning", skriver SLU.
Den omtalte studien er utført av Håkan Berglund, miljøanalysspesialist ved SLU Artdatabanken og Kaisa Junninen, senior naturvernspesialist vid Metsähallitus Parks & Wildlife Finland.
Dagens areal ligger under referansearealet
Studien er publisert i tidsskriftet Forest Ecology and Management med et budskap om at dagens areal av vestlig taiga ligger under det estimerte referansearealet.
Dette innebærer at det vil bli behov for omfattende restaureringstiltak dersom målet om gunstig bevaringsstatus skal nås.
Berglund og Junninen er klare på at gunstig referanseareal er et vitenskapelig fundert referansepunkt som beskriver hva som kreves for å sikre langsiktig økologisk representativitet og levedyktighet for naturtyper og artene som er knyttet til dem.
De peker også på viktigheten av å skille mellom gunstig referanseareal, dagens areal og politisk fastsatte målsettinger. Bare da kan tilstandsvurderinger bli økologisk meningsfulle og bidra til effektive tiltak for å oppnå gunstig bevaringsstatus, mener forfatterne.
To komplementære metoder
For å beregne et gunstig referanseareal benytter forskerne ifølge SLU to komplementære metoder:
Den første tar utgangspunkt i skogøkosystemets historiske utbredelse, i tråd med internasjonale retningslinjer for vurdering av økosystemers trusselstatus. Ifølge disse retningslinjene regnes et økosystem som truet dersom dagens areal er mindre enn 50 prosent av arealet rundt år 1750.
Den andre metoden kombinerer en regional referansemodell for boreale skogers naturlige tilstand med estimater for ulike voksestedsvarianter av taiga. Med denne tilnærmingen ble det gunstige referansearealet beregnet til 20 prosent av det samlede arealet av taigas voksestedstyper i studieområdet.
– Ved å kombinere et historisk referansenivå med modellerte referanseforhold får vi to perspektiver som samlet gir et robust estimat på gunstig referanseareal for taigaen, sier Berglund til SLU.
Til tross for at metodene bygger på ulike faglige tilnærminger, gir de resultater av omtrent samme størrelsesorden.
"Beregningene viser at dagens areal av vestlig taiga ligger under det estimerte referansearealet", skriver i SLU i sin omtale av studien.
Arbeidet til Berglund og Junninen bygger på analyser utviklet som støtte for Sveriges og Finlands rapportering etter EUs habitatdirektiv.
