– Lukkede hogstformer gir klare begrensninger

Innlandet fylkeskommune og Statsforvalteren i Innlandet har, forankret, i Partnerskap for landbruk, utarbeidet forslag til Tiltaksplan for skog- og tresektoren i Innlandet 2026-2030. 

Planen beskriver prioriterte mål og tiltak for å vidreutvikle en av Innlandets største næringer.

Nå ønsker Statsforvalteren innspill fra kommuner, organiasjoner, næringsliv og andre andre interesserte før planen vedtas. 

Høringsfristen er 11. september. Her kan du lese hele dokumentet. 

Tiltaksplan for skog- og tresektoren i Innlandet 2026–2030 er en strategisk næringsplan som er eid av Partnerskap landbruk Innlandet. Planen bygger på gjeldende rammer for vern, miljøkrav og sertifisering, og legger til grunn at skogbruk og skogforvaltning drives i tråd med gjeldende regelverk.

Partnerskap landbruk Innlandet består av følgende aktører: Innlandet fylkeskommune, Statsforvalteren i Innlandet, Innovasjon Norge, Glommen Mjøsen Skog, NORSKOG, Innlandet Bondelag, Oppland Bonde- og Småbrukarlag og Hedmark Bonde- og Småbrukarlag. 

Stort ansvar i grønn omstilling

Om skogbrukes bidrag, står det i høringsdokumentet at planen skal synliggjøre skogbrukets bidrag til verdiskaping og samfunnsnytte, herunder klimabidrag gjennom substitusjon av mer utslippsintensive materialer.

Et grunnleggende premiss er at skogressursene forvaltes aktivt, bærekraftig og langsiktig. Planen søker å tydeliggjøre et balansert syn på bruk og vern, der hensynet til natur, klima og næring ivaretas innenfor dagens forvaltningsrammer.

Det vises til at Innlandet er Norges største skogfylke og har et særlig ansvar i den grønne omstillingen.

Modernisering av skogbruket

Når det gjelder modernisering skogbruket, legges det i tiltaksplanen vekt på stedstilpasset skogbruk. Det innebærer blant annet:

• velge riktig treslag etter vegetasjonstype, klima og risiko

• styrke kvaliteten på tiltakene i alle deler av skogomløpet

• kombinere volumproduksjon med natur- og vannmiljøhensyn

• komme i gang med foryngelsen så tidlig som mulig etter avvirkning

• bruke aktiv skjøtsel som verktøy for klimatilpasning 

"Dette representerer en modernisering av skogbruket i Innlandet og et tydelig skifte mot en mer fleksibel, kunnskapsbasert og risikoreduserende praksis", står det i høringsdokumentet. 

Stor aktivitet

Det vises til at aktiviteten i Innlandet har økt de siste årene, fra et nivå på i underkant av 100.000 daa i 2018–2021 til 134.000 daa i 2025.

"Dette er en positiv utvikling, men fortsatt lavere enn både måltallet på 150.000 daa og det reelle faglige behovet. Basert på hogstvolum, planting, markberedning og dagens foryngelsesarealer anslår flere fagmiljøer at behovet ligger nærmere 250.000 daa per år, om etterslepet skal håndteres og en mer robust skogstruktur skal etableres".

Kritisk med ungskogpleie

I forslaget til tiltaksplan poengteres det at ungskogpleie er kritisk fordi mangelfull eller forsinket innsats gir lavere kvalitet og mindre sagtømmer, økt risiko for snøbrekk og vindfall, større sårbarhet for tørke og insektangrep samt dårligere grunnlag for framtidige tynningsinngrep.

"Som klimatilpasningstiltak er ungskogpleie særlig kostnadseffektivt fordi rask tidlig vekst gir økt karbonbinding, bedre rotutvikling og mer robuste trær. Aktiv styring av tetthet, treslag og struktur øker bestandets motstandskraft mot ekstremvær, skadegjørere og klimavariasjoner, og styrker skogens evne til å levere både på produksjon, karbonlagring og økologiske funksjoner over tid". 

Fortsatt mye flatehogst

Skogstrukturen i store deler av Innlandet er utviklet etter prinsippene for flateskogbruk gjennom flere tiår og er godt tilpasset denne hogstformen. 

"Lukkede hogstformer har klare begrensninger", påpekes det: 

"De gir normalt lavere volumproduksjon enn flatehogst, krever mer detaljert planlegging, og forutsetter tettere oppfølging med hyppigere inngrep over tid. Nyere forskning viser at lukkede hogstformer i enkelte skogtyper kan gi tilfredsstillende produksjon. Metoden kan ikke betraktes som generelle erstatninger for flatehogst, men som supplerende virkemidler i et mer differensiert skogbruk. Økt kunnskap og erfaring tilsier at bruken av alternative hogstformer vil øke noe framover, særlig i bestemte områder og situasjoner". 

Selv om det finnes mellomformer som verken er rene flatehogster eller tradisjonell lukket hogst, men som kan bidra til mer variert struktur og noe mer kontinuitet i skogdekket, er konklusjonen i høringsdokumentet at hoveddelen av avvirkningsvolumet på Innlandet også i kommende tiår vil komme fra tradisjonelle flatehogster.