Mer volum og mer kvalitet enn vi har trodd

Hvorfor ser vi på bjørk akkurat nå? Økende klimarisiko, behov for større treslagsdiversitet i skogbruket og et ønske om kortere omløpstid har bidratt til fornyet interesse for bjørk i norsk skogbruk. Samtidig utgjør bjørk en veldig stor ressurs og står for nesten 1/5 av stående volum i Norge. Hva det brukes til? Mest til ved, noe massevirke og noen få hundre kubikkmeter går til sagbruk – i hele Norge. Hvorfor er det slikt? Fins det ikke etterspurt kvalitet i de bjørkebestandene der ute?

Undersøkte produksjon og kvalitet

I perioden 2024–2025 ble det etablert og målt 28 prøve­flater i 26 bjørkebestand (28-80 år gamle) på bonitet B20–B23 i Mjøsregionen, Kongsvinger-området og ved Ås. Bestandene omfattet både plantet og naturlig forynget bjørk, med varierende grad av tynning og kunstig kvisting. Det ble ikke skilt mellom dunbjørk og hengebjørk i denne studien.

På hver prøveflate ble alle bjørketrærne registrert, og virkesfeil som type og størrelse av krok, antall av både grønn- og svartkvist, forekomst av gankvist og andre skader ble notert for de første seks meterne av stammen. For å illustrere og kvantifisere kvaliteten av bjørka valgte vi apteringsinstruks og kvalitetsinndeling til et opererende svensk bjørkesagbruk (Vanhälls Björksåg). De tre kvalitets­klassene A (best), B og C stiller blant annet ulike krav til antall tillatte grønn- og svartkvister i klassene, men har et felleskrav om en minste toppdiameter på 18 centimeter.

Produksjon – bjørk leverer mer enn forventet

Resultatene viser at volumproduksjonen i de fleste under­søkte bjørkebestandene er høyere enn verdiene i eksister­ende norske produksjonstabeller fra 1970-tallet. Dette gjelder både for plantede og naturlig foryngede bestand.

Vi fant ingen signifikant forskjell i volumproduksjon mellom plantet og naturlig foryngelse, gitt samme alder og tetthet. Bjørkebestandene viste i gjennomsnitt dessuten tilsvarende eller høyere volumproduksjon enn gran på bonitet G20–G23 fram til rundt 40 års alder (figur 1). Ved senere alder har gran høyere stående volum, men forskjellen reduseres når produksjonen vurderes som biomasse og karbon (inkludert greiner og røtter).

Sagtømmer finnes – også uten optimal skjøtsel

Til tross for at de fleste bestandene ikke var skjøttet med mål om tømmer av høy kvalitet, inneholdt et flertall av bestandene sagtømmer. I mange bestand ble det også funnet sagtømmer som oppfylte krav til høyeste kvalitets­klasser.

Av de undersøkte 28 bestandene var 12 av bestandene 35 år eller yngre. Med krav om en minste toppdiameter på 18 centimeter og vurdering av de første seks meterne av stammen, tilsvarer det en brysthøydediameter på 21 centi­meter. På grunn av dette kravet til minste toppdiameter ble det i 11 unge bestand ikke registrert mye kvalitetssag­tømmer i kvalitet A, B eller C, selv om de fleste av bestand­ene har et potensial for økende andeler sagtømmer med økende dia­meter over tid. I åtte av de undersøkte bestandene var gjen­nomsnittsdiameteren større enn 30 centimeter.

I bestandene som ble undersøkt utgjorde de første seks meterne av stammen i gjennomsnitt 45 prosent av totalt stammevolum per tre. I de 17 undersøkte bestandene som oppnådde tilstrekkelig diameter, for de første seks meterne av stammen utgjorde volumet i gjennomsnitt 16 kubikk­meter per hektar i beste kvalitetsklasse A, 60 kubikkmeter per hektar i klasse B og 71 kubikkmeter per hektar i laveste kvalitetsklasse C. I noen bestand var det opptil 74 kubikk­meter pr hektar som oppnådde høyeste kvalitetskrav A og 143 kubikkmeter per hektar som oppfylte krav til neste kvalitetsklasse B. Tømmeret som oppfylte høye kvalitets­krav (A) oppfylte også de mindre strikte kvalitetskravene. Analysen omfattet kun den nederste seksmeters stokk­delen, men for en del trær kan sagtømmerkvalitet trolig også oppnås i stokkvolumet over denne lengden.

Gitt tilstrekkelig diameter var de viktigste årsakene til nedklassifisering krok og kvist, særlig tørrkvist i de nederste seks meterne.

Analysene viste:

• Ingen klar sammenheng mellom kvalitetstømmerandel og planting eller tynning alene

• Tydelig positiv sammenheng mellom kvalitet og økende diameter

• Kunstig kvisting økte andelen tømmer i de høyeste kvalitetsklassene A og B.

Dette indikerer at både naturlig foryngede og plantede bestand kan produsere kvalitetstømmer – men at mål­rettede tiltak kan øke andelen betydelig.

Raske omløp

Resultatene viser at en seksmeters bjørkestokk med topp­diameter på rundt 18 centimeter, som er minstekravet for sagtømmer i apteringsinstruksen som vi brukte, kan pro­duseres på omtrent 35 år på høy bonitet (B20/B23). På de beste bonitetene kan bjørk være hogstmoden ved 30-60 års alder, avhengig av skjøtselstiltak og produksjons­målsetting. Dette er vesentlig kortere enn omløpstiden for gran, der et granbestand på tilsvarende bonitet er hogstmoden gjerne 20-30 år senere. For skogeiere som vurderer å satse på bjørk til produksjon av kvalitetsvirke, peker studien på noen sentrale forhold:

• God bonitet er avgjørende

• Tidlig fristilling av framtidstrær fremmer diameterutvikling

• Kunstig kvisting gir høyere andel kvalitetstømmer, særlig i de beste sortimentene

• Både planting og naturlig foryngelse kan være aktuelle etableringsformer

Ikke bare et supplement

Produktive bjørkebestand på mineraljord har et betydelig, men delvis uforløst potensial for både volum- og kvalitets-tømmerproduksjon. Med riktig skjøtsel kan bjørk bidra til økt treslagsdiversitet, kortere omløpstid og konkurranse­dyktig produksjon – og bør vurderes som mer enn bare et supplement i norsk skogbruk og eksisterende sagbruk.

Prosjektet har vært et samarbeid mellom Glommen Mjøsen Skog, Statsforvalteren i Innlandet og Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) og ble finansiert gjennom Utviklingsfondet for skogbruk og Skogtiltaksfondet.