Blant årets nye studenter på Nord Universitet er f.v. Guro Bonesvoll og Dorthe Gustad.

Nord Universitet:

Nesten dobbelt så mange
og flest jenter

Etter 20 års opphold startet skogfagstudiet opp på Steinkjer igjen i fjor. Med en litt slunken start i fjor med åtte studenter på bachelor og tre på årsstudium, er studentantallet i år nesten doblet, og over halvparten er jenter.

Publisert

Det kan førsteamanuensis (Associate Professor) i økologi Amy Elizabeth Eycott fortelle. Hun er strålende for­nøyd med oppslutningen og mener studiet bare må bli litt bedre kjent blant ungdommen. Hun opplever at mange i regionen har interesse for skog og skogbruk, og setter pris på at studiet igjen er tilgjengelig i nærmiljøet.

– Mange går akkurat her fordi de er heimkjære, forteller Eycott. Det bekrefter samtalene Norsk Skogbruk hadde med studentene (se enquet nederst i saken).

Generasjonsskifte i regionen

Etter 125 år med skogskole på Stein­kjer ble denne lagt ned i 2005 grun­net lave søkertall. Da var elevtallene generelt sett lave og søkningen på skogfag rekordlav over hele landet. Da ildsjeler fikk studiet på plass igjen i fjor, var mange aktører i skog­nær­ingen i regionen glade.

Førsteamanuensis (Associate Professor) i økologi Amy Elizabeth Eycott.

– Næringsaktørene i regionen er bekymret for rekruttering, og et generasjonsskifte nærmer seg. Det nye studiet vil forhåpentlig gi arbeids­kraft til regionen. Det gjør at flere er svært ivrige med å hjelpe studiet i gang. Det vil sannsynligvis ikke bli vanskelig for ungdommen som velger skog på Steinkjer å få jobb i nær­området fremover, for å si det sånn, spår Eycott som også registrerer at det rekrutteres en del studenter fra Nordland.

Mangler lærekrefter

Men 20 år med opphold har gjort noe med undervisningskreftene. Selv om Eycott har fått det til å gå rundt og studentene er såre fornøyde, er hun bekymret for lærerkreftene til studiet.

– Det er ikke lett å få tak i profes­sorer og lærere med doktorgrad som vi egentlig skal tilby studentene på et universitet. Det fins ikke folk. Dette er en utfordring som gjelder høyere skogfagutdanning generelt, også for universitetet i Innlandet (INN) på Evenstad og Norges miljø- og bio­vitenskapelig universitet (NMBU) på Ås. At miljøet her i Steinkjer i tillegg har ligget nede en god stund hjelper ikke. Vi er jo nye, påpeker hun. Men det går rundt, med litt velvilje og gode krefter på kontrakt i tillegg til tre faste ansatte.

Tre faste

En av de tre faste i tillegg til Eycott selv er Stig Tronstad, som mange vil huske også underviste da studiet ble nedlagt. Han er nå universitetslektor innenfor fagfeltene skogfag, utmarks­forvaltning, samt elg og hjortevilt på Nord Universitet.

Selv underviser Eycott om natur­typer, klima og geologi. Hun har ut­danning i miljøbiologi fra Stor­bri­tan­nia i 2005 og doktorgrad i plante­­økologi med spesialisering på plantasjeskog. Eycott arbeidet i en periode i Polen og ved Forestry Commission i Stor­britannia, før hun tok en post doc i landskapsøkologi i Uganda, posisjo­nert ved universitet i Bergen. Der­etter tok hun et kort opphold i Cam­bridge før hun kom til Steinkjer i 2018. Her trives hun godt og snakker trøndersk med skarre-r.

I høst fikk hun selskap av nylig an­satt professor i skogfag, Emiru Bir­hane Hizikias. Han er professor innenfor fagfeltet skogøkologi, mykorrhiza-økologi og restaurering av utarmede landområder. Hizikias har bred bak­grunn, med bachelor fra hjemlandet Etiopia, master i Sverige, doktorgrad fra Wageningen i Nederland og post doc og forskning på NMBU.

– Nå sitter han her på Steinkjer, forteller Eycott fornøyd.

Her er Amy Eycott (t.h.) sammen med foreleser Helmer Belbo (t.v.) og f.v. studentene på andre år skogfag Linda Staberg Bueland, Lilly Langfjord Haugdal. Rad 2: Emil Toresen og Einar Staberg. Rad 3: Odin Ellingen, Vegar Bratsve og Jørgen Elstad.

Mentorordning

Et tiltak som skal gi studentene en «flying start» og sette dem i kontakt med næringen i regionen er mentor­ordningen.

– Alle studentene får en mentor i næringen allerede første året, som skal kunne veilede og være sparrings­partner for studenten. Det skal gi dem kontakt med næringen og forståelse for behovene ute i arbeidslivet. Nær­ingen har vært svært positive til denne ordningen og vi mangler ikke men­torer. Vi opplever at folk i næringen er opptatt av å bli kjent med de unge. Tilbakemeldingene er også veldig gode fra studentenes side som føler seg velkommen i skognæringen, forteller Eycott som ikke kjenner en slik ordning andre steder.

Studentene blir i studiet

Eycott sier mentorordningen blant annet var en ordning som trådte i kraft for å forhindre frafall.

– Hovedpoenget var å gi studentene et nettverk og motivasjon og at de tidlig skulle føle seg som en del av skogmiljøet, fordi vi var redde for fra­fall. Men nå er vi ikke redde for det lenger, smiler Eycott. De som begynner her, faller i praksis ikke fra når de har begynt.

– De tre som startet på årsstudium har fortsatt som enkeltemne­studenter eller bachelor. Og de åtte som begynte på bachelor har fortsatt på andre året, forteller Eycott. 19 nye skogfags­stu­denter har registrert seg i år, 14 på bachelor og fem på årsstudiet.

– Hovedårsaken er nok at studiet blir mer kjent, tror Eycott.

Studentene trives på Inno Camp i Steinkjer.

Praksis i andre året

Studentene har også praksis i løpet av andre året. De får 7,5 studiepoeng for fire ukers praksis, der de skal rap­portere utbyttet de har.

– Praksisen handler ikke lenger om å skru og skjære med motorsag i skogen, men å bli med på en arbeids­plass ute i næringen og forvalt­ningen, forklarer Eycott som kan fortelle at flere allerede har ordnet seg praksis­plass, der noen også skal til Sverige. En del av studentene får sannsyn­lig­vis praksisplass gjennom kontakter i mentorordningen.

Amy er dessuten opptatt av å ut­vikle et tettere samarbeid med Even­stad og NMBU-miljøet. Hun har vært på besøk på Ås og i høst har student­ene på Evenstad vært på besøk på Nord Universitet.

– De var her og på rundtur i Trøndelag, der de blant annet fikk omvisning hos Norske Skog på Skogn og så kystskog og trøndersk skog, forteller Eycott entusiastisk.

Fire på campus:

Guro Bonesvoll, fra Budalen i Gauldal

Bakgrunn: Studiespesialisering fra videregående skole.

– Hvorfor begynte du på skogfag på Nord Universitet?

– Litt på grunn av oppveksten på gården. Pappa har alltid drevet i skogen med motor­sag og traktor og vinsj. Jeg har nok fått øynene opp for skogen gjennom ham. Og så er jeg interessert i naturen og driver jakt og friluftsliv. Et frø ble nok også sådd da jeg skrev en oppgave om ressurser i kommunen i geografi på videregående skole. Da skrev jeg om skognæringen.

– Hadde du begynt på Ås eller Evenstad om ikke studiet hadde startet opp her i Steinkjer?

– Etter skogfagstudiet startet opp igjen på Steinkjer, tenkte jeg at det var en fordel å ikke måtte reise så langt hjemmefra, men jeg tror jeg hadde flyttet hvis jeg hadde måttet ...

– Hvilke fag liker du best?

– Jeg liker alle fagene og syns det generelt er artig å lære. Dessuten er lærerne morsomme og gjør fagene interessante.

– Hva liker du best her på skogstudiet?

– De sier at skogfag er et campusbasert studium og det gjør at vi som er studenter treffes mye og er sosiale i klassen, og jeg syns jeg går i en veldig bra klasse. Det er alltid noen som sier hei, du kan sette deg hvor du vil i kantina, og det er alltid noen å snakke med. Det er rett og slett et veldig trivelig studentmiljø.

– Hva vil du bli?

– Jeg har blitt lokket med at det er gode jobbmuligheter, men siden jeg ikke har så mye erfaring vet jeg ikke ennå. Det jeg vet er at jeg vil jobbe her i regionen. Jeg skal flytte hjem igjen og ta over gården som både er jord og skog.

Dorthe Gustad, fra Selbu

Bakgrunn: Skog VK-kurs på Mære og har fagbrev som skogsoperatør.

– Hvorfor begynte du på skogfag på Nord Universitet?

– Jeg ville ha en bachelor i skogfag for å bli lærer. Så har jeg alltid hatt lyst til å studere og det var skogfag som passet best. Siden jeg er fra Trøndelag passet det bra å starte opp her i Steinkjer, så slapp jeg å dra helt til Ås eller Evenstad. Men jeg hadde nok reist dit, hvis det ikke ble tilbudt skogfagstudium her. Det er skogfag som er veien.

Gustad er fra gård, men drifta ble lagt ned mens hun gikk på Mære.

– Men hvis jeg vil kan jeg nok ta over. Det er litt skog på gården, det er slik den interessen begynte for meg. Jeg var også med på et skogkurs på ungdomsskolen, og syns det var moro å kjøre motorsag.

– Hvilke fag liker du best?

– Faget til Amy er artig – om naturtyper, klima og geologi. Og faget til Stig er moro. Det er praktisk og teknisk skogbruk, og da er vi er mer ute. Det er fint.

– Hva liker du best her på skogstudiet?

– Jeg liker klassen kjempegodt og så har vi veldig fine forelesere. De er humoristiske og har funnet en god balanse mellom å være kompis og foreleser. Det gjør det artig.

– Hva vil du bli?

– Skogbrukslærer på Mære.

Einar Stavberg, fra Klæbu

Bakgrunn: Interessert i skogen og glad i å være ute. Faren er utdannet innenfor skogfag på Steinkjer og NMBU.

– Hvorfor begynte du på skogfag på Nord Universitet?

– Jeg er glad i å være ute og ønsker å kunne være ute i jobbsammenheng.

– Hadde du begynt på Ås eller Evenstad om ikke studiet hadde startet opp her i Steinkjer?

– Ja, jeg hadde reservert plass på Ås. Planen var at jeg skulle dit, men da det kom opp var jeg glad for å være nærmere familie, jakt og fiske. Men det kan være jeg søker meg master på Ås etter hvert. Vi får se.

– Hvilke fag liker du best?

– Fagene som handler om skogbruk, drifts­teknikk, skogskjøtsel og så syns jeg økonomi er gøy også. Så lenge det er relevant til skogfaget.

– Hva vil du bli?

– Tenker først å bli skogbruksleder, så får vi se videre. Jeg jobber allerede for Allskog med ungskogpleie, planting og oppfølging av sesongarbeidere. Jeg var dessuten arbeids­leder for JOB:U i sommer.

Jørgen Elstad, fra Ogndalen

Bakgrunn: Jobbet som maskinmann på sjøen i mange år, men ble lei og begynte å kjøre skogsmaskin.

– Hvorfor begynte du på skogfag på Nord Universitet?

– Da jeg jobbet på sjøen kom ideen om at jeg ville begynne å kjøre skogsmaskin fordi jeg liker å være ute og i skogen. Og så tenkte jeg å koste på hodet litt mer enn topplua da, så da begynte jeg her.

– Hvilke fag liker du best?

– De skogfaglige fagene, skjøtsel, ekskur­sjonene og driftsteknikk.

– Hadde du begynt på Ås eller Evenstad om ikke studiet hadde startet opp her i Steinkjer?

– Jeg hadde nok ikke begynt å studere hvis ikke skogfagstudiet kom opp her, da hadde jeg fortsatt å kjøre maskin.

– Hva vil du bli?

– Jeg har ikke tenkt så mye på hvordan jeg skal bruke dette ennå, men jeg satser på å jobbe her i området. Vi er ikke så glade i folk at vi tør bo i Oslo, ler Elstad som allerede jobber i skogen under studiene.

– Jeg tok på meg ungskogpleie for noen private skogeiere i sommer, for å finansiere studiene. Jeg har jo arbeidet i mange år og bor ikke hjemme akkurat, men pendler fra Overhalla og bruker fire timer om dagen på buss. Nå flytter jeg hit til Steinkjer med samboeren som har master i naturforvaltning og skal begynne å jobbe med skog i Landbruksdirektoratet.

Powered by Labrador CMS