Nord Universitet:
Nesten dobbelt så mange
og flest jenter
Etter 20 års opphold startet skogfagstudiet opp på Steinkjer igjen i fjor. Med en litt slunken start i fjor med åtte studenter på bachelor og tre på årsstudium, er studentantallet i år nesten doblet, og over halvparten er jenter.
Det kan førsteamanuensis (Associate Professor) i økologi Amy Elizabeth Eycott fortelle. Hun er strålende fornøyd med oppslutningen og mener studiet bare må bli litt bedre kjent blant ungdommen. Hun opplever at mange i regionen har interesse for skog og skogbruk, og setter pris på at studiet igjen er tilgjengelig i nærmiljøet.
– Mange går akkurat her fordi de er heimkjære, forteller Eycott. Det bekrefter samtalene Norsk Skogbruk hadde med studentene (se enquet nederst i saken).
Generasjonsskifte i regionen
Etter 125 år med skogskole på Steinkjer ble denne lagt ned i 2005 grunnet lave søkertall. Da var elevtallene generelt sett lave og søkningen på skogfag rekordlav over hele landet. Da ildsjeler fikk studiet på plass igjen i fjor, var mange aktører i skognæringen i regionen glade.
– Næringsaktørene i regionen er bekymret for rekruttering, og et generasjonsskifte nærmer seg. Det nye studiet vil forhåpentlig gi arbeidskraft til regionen. Det gjør at flere er svært ivrige med å hjelpe studiet i gang. Det vil sannsynligvis ikke bli vanskelig for ungdommen som velger skog på Steinkjer å få jobb i nærområdet fremover, for å si det sånn, spår Eycott som også registrerer at det rekrutteres en del studenter fra Nordland.
Mangler lærekrefter
Men 20 år med opphold har gjort noe med undervisningskreftene. Selv om Eycott har fått det til å gå rundt og studentene er såre fornøyde, er hun bekymret for lærerkreftene til studiet.
– Det er ikke lett å få tak i professorer og lærere med doktorgrad som vi egentlig skal tilby studentene på et universitet. Det fins ikke folk. Dette er en utfordring som gjelder høyere skogfagutdanning generelt, også for universitetet i Innlandet (INN) på Evenstad og Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU) på Ås. At miljøet her i Steinkjer i tillegg har ligget nede en god stund hjelper ikke. Vi er jo nye, påpeker hun. Men det går rundt, med litt velvilje og gode krefter på kontrakt i tillegg til tre faste ansatte.
Tre faste
En av de tre faste i tillegg til Eycott selv er Stig Tronstad, som mange vil huske også underviste da studiet ble nedlagt. Han er nå universitetslektor innenfor fagfeltene skogfag, utmarksforvaltning, samt elg og hjortevilt på Nord Universitet.
Selv underviser Eycott om naturtyper, klima og geologi. Hun har utdanning i miljøbiologi fra Storbritannia i 2005 og doktorgrad i planteøkologi med spesialisering på plantasjeskog. Eycott arbeidet i en periode i Polen og ved Forestry Commission i Storbritannia, før hun tok en post doc i landskapsøkologi i Uganda, posisjonert ved universitet i Bergen. Deretter tok hun et kort opphold i Cambridge før hun kom til Steinkjer i 2018. Her trives hun godt og snakker trøndersk med skarre-r.
I høst fikk hun selskap av nylig ansatt professor i skogfag, Emiru Birhane Hizikias. Han er professor innenfor fagfeltet skogøkologi, mykorrhiza-økologi og restaurering av utarmede landområder. Hizikias har bred bakgrunn, med bachelor fra hjemlandet Etiopia, master i Sverige, doktorgrad fra Wageningen i Nederland og post doc og forskning på NMBU.
– Nå sitter han her på Steinkjer, forteller Eycott fornøyd.
Mentorordning
Et tiltak som skal gi studentene en «flying start» og sette dem i kontakt med næringen i regionen er mentorordningen.
– Alle studentene får en mentor i næringen allerede første året, som skal kunne veilede og være sparringspartner for studenten. Det skal gi dem kontakt med næringen og forståelse for behovene ute i arbeidslivet. Næringen har vært svært positive til denne ordningen og vi mangler ikke mentorer. Vi opplever at folk i næringen er opptatt av å bli kjent med de unge. Tilbakemeldingene er også veldig gode fra studentenes side som føler seg velkommen i skognæringen, forteller Eycott som ikke kjenner en slik ordning andre steder.
Studentene blir i studiet
Eycott sier mentorordningen blant annet var en ordning som trådte i kraft for å forhindre frafall.
– Hovedpoenget var å gi studentene et nettverk og motivasjon og at de tidlig skulle føle seg som en del av skogmiljøet, fordi vi var redde for frafall. Men nå er vi ikke redde for det lenger, smiler Eycott. De som begynner her, faller i praksis ikke fra når de har begynt.
– De tre som startet på årsstudium har fortsatt som enkeltemnestudenter eller bachelor. Og de åtte som begynte på bachelor har fortsatt på andre året, forteller Eycott. 19 nye skogfagsstudenter har registrert seg i år, 14 på bachelor og fem på årsstudiet.
– Hovedårsaken er nok at studiet blir mer kjent, tror Eycott.
Praksis i andre året
Studentene har også praksis i løpet av andre året. De får 7,5 studiepoeng for fire ukers praksis, der de skal rapportere utbyttet de har.
– Praksisen handler ikke lenger om å skru og skjære med motorsag i skogen, men å bli med på en arbeidsplass ute i næringen og forvaltningen, forklarer Eycott som kan fortelle at flere allerede har ordnet seg praksisplass, der noen også skal til Sverige. En del av studentene får sannsynligvis praksisplass gjennom kontakter i mentorordningen.
Amy er dessuten opptatt av å utvikle et tettere samarbeid med Evenstad og NMBU-miljøet. Hun har vært på besøk på Ås og i høst har studentene på Evenstad vært på besøk på Nord Universitet.
– De var her og på rundtur i Trøndelag, der de blant annet fikk omvisning hos Norske Skog på Skogn og så kystskog og trøndersk skog, forteller Eycott entusiastisk.