Norskog:– Viktig at arealnøytralitet ikke utvikles til et rigid system

– Vi bygger ned natur tilsvarende 5.000 fotballbaner hvert år i Norge. Skal vi klare å ta bedre vare på naturen, må vi stanse denne bit-for-bit-nedbyggingen. Vi må få på plass et system som bidrar til å unngå nedbyggingen der vi kan, og som også sikrer at vi ikke bygger ned uten at vi også restaurerer ødelagt natur, uttaler klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til regjeringen.no. 

Nå setter regjeringen ned et offentlig utvalg som skal se på hvordan et prinsipp om arealnøytralitet kan fungere i praksis. Utvalgsleder blir Øystein Dørum, tidligere sjeføkonom i NHO.

4.000 kvadratkilometer satt av til utbygging

Miljødirektoratet anslår at nærmere 4.000 kvadratkilometer er satt av til utbygging, hvorav mesteparten er naturarealer. Over 80 kommuner har vedtatt mål om arealnøytralitet. Det betyr forklart at natur som bygges ned, må repareres et annet sted.

– Noen ganger har samfunnet behov for prosjekter som bygger ned natur. Jeg mener imidlertid vi i altfor liten grad har klart å se helhetlig på den nedbyggingen som har skjedd. Skal vi fortsette å nyte godt av naturen vår, er det avgjørende at vi i langt større grad også arbeider systematisk for å redusere nedbygging og restaurerer annen forringet natur når det ikke finnes ander alternativer uttaler klima- og miljøministeren.

– Forskjell på bærekraftig høsting av naturressurser og bygging av motorvei

Arealnøytralitet kan få konsekvenser for skogbruket. Et aktivt skogbruk har blant behov for infrastruktur, som for eksempel skogsbilveger. 

Næringspolitisk sjef Benthe E. Løvenskiold i Norskog fastslår at Norskog støtter målet om å redusere nedbygging av natur. 

– Det er svært viktig at vi tar vare på arealer som brukes til skogbruk, beite, friluftsliv og annen næringsvirksomhet, poengterer hun og legger til at det er stor variasjon i landet. Noen områder har mye nedbygging, mens andre har svært lite. 

– For norsk skogbruk er det viktig at arealnøytralitet ikke utvikles til et rigid system som hemmer bærekraftig produksjon og forvaltning. Norge er et land med store naturressurser som allerede brukes aktivt og bærekraftig. Dette må ligge til grunn for enhver ny politikk, uttaler hun. 

Norskog ser frem til å følge utvalgets arbeid, og å spille inn fagkunnskap og erfaring fra skogbruket der det er mulig. 

Løvenskiold er likevel klar i sitt budskap:

– Skogbruket er en av de næringene som faktisk leverer på bærekraftig arealbruk. Vi produserer fornybare råvarer gjennom sertifiserte driftsformer. Det er stor forskjell på bærekraftig høsting av naturressurser og arealbruksendring som bygging av motorvei eller kjøpesenter. Arealnøytralitet må ikke bli et system der skogbruk eller annen utmarksbasert næring sidestilles med irreversible naturinngrep, sier hun.

Løvenskiold mener Norge trenger både naturvern og natrubruk. Norskog forventer likevel at næringsperspektivet blir en viktig del av utvalget sitt arbeid.  

– Skogbruket er en nøkkelnæring i hele landet, og skogressursene spiller en sentral rolle i klimaarbeidet – både gjennom karbonbinding, trebaserte produkter og bioenergi.  En streng praktisering av arealnøytralitet kan i verste fall gjøre det vanskeligere å utvikle skogbaserte næringer, som er avgjørende for både grønn omstilling og verdiskaping i distriktene, sier hun. 

Utvalget skal levere sin rapport innen 31. desember 2027, og består av følgende medlemmer:

• Øystein Dørum

• Ingunn Elise Myklebust

• Christian Steel

• Sigrid Simensen Ilsøy

• Atle Simonsen

• Anne Sverdrup-Thygeson

• Mari Elina Hakala

• Trond Simensen

• Ståle Navrud

• Geir Harald Strand