Drift og maskiner
Veien inn i skogen er ikke ferdig ryddet
Utfordring: Hvordan finne veien til proffsamling for motormanuelle skogsarbeidere dypt inne i en Hurdalsk skog? Løsning: Følg etter varebilen med to ryddesager tjoret fast på taket.
Inne i varebilen sitter Martin Arnesveen og Laurant Halili, begge 18, begge med JOB:U-erfaring (Martin to år, Laurant ett), og begge med mål om å jobbe mer i skogen framover. Et overkommelig mål i en bransje som skriker etter folk, skulle man tro. Men fullt så enkelt er det ikke. Vi kommer tilbake til det.
Rundt 30 personer fra skognæring og forvaltning, samt et godt knippe selvstendig næringsdrivende, møtte opp til proffsamlingen. Det var Skogselskapet i Oslo og Akershus som inviterte, på vegne av Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker og Gjerdrum kommuner, i samarbeid med Mathiesen Eidsvold Værk. Tema for samlingen var ungskogpleie, løvskogskjøtsel og rekruttering. I tillegg var det rent sosiale aspektet et stort poeng, ungskogpleie kan være en litt ensom syssel.
Ikke bare-bare å øke andelen ungskogpleie
Helge Nordby, seksjonssjef for skogbruk og arealforvaltning hos Statsforvalteren, åpnet samlingen med en gjennomgang av ståa i skogen på Øvre Romerike. Blant annet pekte han på en praktisk konsekvens av målet om mer ungskogpleie:
– Et dagsverk med ryddesag er i snitt 4-5 mål. Det vil kreve ganske mange årsverk for å nå målet for ungskogpleie, i en kort sesong.
Blant mange av de frammøtte var oppfordringen klar: Skognæringen må ansette alle som tar kontakt og sier de vil jobbe. Representanter fra næringen kontret: Folk vil helst ha jobb hele året. For å ansette i faste stillinger må det være nok stabilt arbeid også om vinteren. Når det kommer til å hyre inn sesongarbeidere, er det tidkrevende å administrere 30 personer med hvert sitt enkeltpersonforetak – det er enklere å gjøre avtale med en entreprenør med 30 personer i arbeidsstokken. Mange små avtaler betyr mer administrasjon, opplæring og oppfølging. Samtidig er det nettopp små oppdrag som kan gi unge og nyetablerte den erfaringen de trenger.
Viktig mellomledd
Diskusjonen fikk godt fram hvorfor Martin, Laurent og andre ungdommer som sikter seg inn på skogsarbeid, kan synes det er litt knotete å få en fot innenfor. Avstanden mellom ungdommer som ikke har erfaring med å drive eget firma og kanskje ikke er spesielt glad i papirarbeid, og en næring som skal levere så mye som mulig så fort som mulig, krever et godt mellomledd. Dessuten er det kostbart, oppstartskostnaden på opplæring av nye skogsarbeidere er beregnet til rundt 200 000 kroner. Selv med støtteordninger er det en investering som helst bør føre til at noen av ungdommene det investeres i, blir værende i yrket.
Noen av de yngre deltakerne etterlyste også større synlighet på videregående skoler, også utenfor de rene skogfagene, og ønsket seg flere møteplasser tilsvarende denne proffsamlingen for å begynne å bygge eget nettverk.
Kart og terreng
Det er ikke bare behov for flere hender i skogen, arbeidet krever også stadig mer kunnskap.
Torfinn Kringlebotn fra Skogkurs tok for seg hvordan den reviderte skogstandarden stiller tydeligere krav til blant annet treslagsblanding, lauvinnslag, kantsoner og oppfølging av ungskog. Skogeiers mål, naturforholdene, viltbeite, framtidig virkeskvalitet og hensynet til biologisk mangfold må vurderes på hvert enkelt felt. Samtidig skal oppdragene gjennomføres raskt og effektivt. Språkforskjeller, korte arbeidsforhold og varierende kompetanse kan gjøre detaljerte krav vanskelige å formidle. Jo mer nyansert skogbehandlingen skal være, desto viktigere blir arbeidsledelse, opplæring og kontroll.
Ungskogpleie må derfor behandles som et fag, ikke bare som fysisk rydding. Utsagnet «det er bedre å gjøre noe enn ingenting» holder ikke alltid. Feil utført arbeid kan redusere valgmulighetene for resten av bestandets levetid.
Klimaendringene endrer oppskriften
Klimaendringene gjør denne kompetansen enda viktigere. Tørke, vindfall, skogbrannfare og barkbiller påvirker allerede skogen. Treslag som fungerte godt i forrige omløp, er ikke nødvendigvis det tryggeste valget de neste 50 eller 80 årene. Det går derfor ikke an å gjøre alt slik det alltid har vært gjort. Framtidsskogen må bygges med erfaring fra forrige omløp, kunnskap om voksestedet og forståelse for et klima i endring.
– Det er andre året vi arrangerer en slik proff-samling om ungskogpleie for skogsarbeidere på Øvre Romerike, forteller Håvard Midtskogen, daglig leder i Skogselskapet i Oslo og Akershus.
– Både oppmøtet og engasjementet tyder på at vi treffer et behov, så vi håper å kunne bidra til flere møteplasser fremover.