Drift og maskiner

Veien inn i skogen er ikke ferdig ryddet

Utfordring: Hvordan finne veien til proffsamling for motormanuelle skogsarbeidere dypt inne i en Hurdalsk skog? Løsning: Følg etter varebilen med to ryddesager tjoret fast på taket.

Publisert

Inne i varebilen sitter Martin Arne­sveen og Laurant Halili, begge 18, begge med JOB:U-erfaring (Martin to år, Laurant ett), og begge med mål om å jobbe mer i skogen framover. Et overkommelig mål i en bransje som skriker etter folk, skulle man tro. Men fullt så enkelt er det ikke. Vi kommer tilbake til det.

Martin Arnesveen og Laurant Halili vil gjerne jobbe i skogen, og var glad for invitasjon til fagdag. Tema for dagen var blant annet rekruttering, ungskogpleie og løvskogskjøtsel.

Rundt 30 personer fra skognæring og forvaltning, samt et godt knippe selvstendig næringsdrivende, møtte opp til proffsamlingen. Det var Skog­selskapet i Oslo og Akershus som invi­terte, på vegne av Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker og Gjerd­rum kom­muner, i samarbeid med Mathiesen Eidsvold Værk. Tema for samlingen var ungskogpleie, løv­skog­skjøtsel og rekruttering. I tillegg var det rent sosiale aspektet et stort poeng, ungskog­pleie kan være en litt ensom syssel.

Ikke bare-bare å øke andelen ungskogpleie

Helge Nordby, seksjonssjef for skog­bruk og arealforvaltning hos Stats­forvalteren, åpnet samlingen med en gjennom­gang av ståa i skogen på Øvre Romerike. Blant annet pekte han på en praktisk kon­sekvens av målet om mer ungskogpleie:

– Et dagsverk med ryddesag er i snitt 4-5 mål. Det vil kreve ganske mange årsverk for å nå målet for ungskog­pleie, i en kort sesong.

Helge Nordby fra Statsforvalteren (vil venstre) åpnet samlingen.

Blant mange av de frammøtte var oppfordringen klar: Skognæringen må ansette alle som tar kontakt og sier de vil jobbe. Representanter fra næringen kontret: Folk vil helst ha jobb hele året. For å ansette i faste stillinger må det være nok stabilt arbeid også om vinteren. Når det kommer til å hyre inn sesong­arbeidere, er det tidkrevende å admini­strere 30 personer med hvert sitt enkelt­person­foretak – det er enklere å gjøre avtale med en entreprenør med 30 personer i arbeidsstokken. Mange små avtaler betyr mer administrasjon, opp­læring og oppfølging. Samtidig er det nett­opp små oppdrag som kan gi unge og nyetablerte den erfaringen de trenger.

Viktig mellomledd

Diskusjonen fikk godt fram hvorfor Martin, Laurent og andre ungdom­mer som sikter seg inn på skogsarbeid, kan synes det er litt knotete å få en fot innen­for. Avstanden mellom ungdommer som ikke har erfaring med å drive eget firma og kanskje ikke er spesielt glad i papirarbeid, og en næring som skal levere så mye som mulig så fort som mulig, krever et godt mellomledd. Dessuten er det kostbart, oppstarts­kostnaden på opp­læring av nye skogs­arbeidere er be­regnet til rundt 200 000 kroner. Selv med støtteordninger er det en inve­stering som helst bør føre til at noen av ungdommene det investeres i, blir værende i yrket.

Noen av de yngre deltakerne etter­lyste også større synlighet på videre­gående skoler, også utenfor de rene skogfagene, og ønsket seg flere møte­plasser tilsvarende denne proffsam­lingen for å begynne å bygge eget nettverk.

Rundt 35 personer fant veien til fagdag om ungskogpleie i Hurdal i midten av august.

Kart og terreng

Det er ikke bare behov for flere hen­der i skogen, arbeidet krever også stadig mer kunnskap.

Torfinn Kringlebotn fra Skogkurs tok for seg hvordan den reviderte skog­standarden stiller tydeligere krav til blant annet treslagsblanding, lauv­inn­slag, kantsoner og oppfølging av ung­skog. Skogeiers mål, natur­for­holdene, viltbeite, framtidig virkes­kvalitet og hensynet til biologisk mang­fold må vurderes på hvert enkelt felt. Samtidig skal oppdragene gjen­nomføres raskt og effektivt. Språk­forskjeller, korte arbeidsforhold og varierende kompe­tanse kan gjøre detaljerte krav vanske­lige å formidle. Jo mer nyansert skog­behandlingen skal være, desto viktigere blir arbeids­ledelse, opplæring og kontroll.

Ungskogpleie må derfor behandles som et fag, ikke bare som fysisk ryd­ding. Utsagnet «det er bedre å gjøre noe enn ingenting» holder ikke alltid. Feil utført arbeid kan redusere valg­mulighetene for resten av bestandets levetid.

Torfinn Kringlebotn fra Skogkurs tok for seg hvordan den reviderte skog­standarden stiller tydeligere krav til blant annet treslagsblanding, lauv­inn­slag, kantsoner og oppfølging av ung­skog.

Klimaendringene endrer oppskriften

Klimaendringene gjør denne kompe­tansen enda viktigere. Tørke, vind­fall, skogbrannfare og barkbiller på­virker allerede skogen. Treslag som fungerte godt i forrige omløp, er ikke nødvendig­vis det tryggeste valget de neste 50 eller 80 årene. Det går der­for ikke an å gjøre alt slik det alltid har vært gjort. Framtidsskogen må bygges med erfaring fra forrige om­løp, kunnskap om voksestedet og forståelse for et klima i endring.

– Det er andre året vi arrangerer en slik proff-samling om ungskog­pleie for skogsarbeidere på Øvre Romerike, forteller Håvard Midt­skogen, daglig leder i Skogselskapet i Oslo og Akershus.

– Både oppmøtet og engasjementet tyder på at vi treffer et behov, så vi håper å kunne bidra til flere møte­plasser frem­over. 

Powered by Labrador CMS