Hardt å nå fram til politikerne

Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) var en av dem. Han holdt en god innledning, der han viste fram de gode søkertallene til skogbruk på videregående skole og begeistret viste en reel der han intervjuet tidligere Ap-politiker og skogarbeider Dag Terje Andersen og den unge rekrutten Iver.

De andre var fire politikere henholdsvis to fra Arbeiderpartiet og to fra Fremskrittspartiet – altså de to største partiene på stortinget. Vel og bra. Men miljøpartiet MDG, naturinteresserte SV og landbrukspartiet Sp glimret med sitt fravær. To rådgivere hadde imdilertid funnet veien til Sentralen der møtet ble holdt – et steinkast fra Løvebakken. Så tilgjengeligheten var det ikke noe å si på. 12 andre påmeldte valgte å ikke møte opp.

Godt om skog og karbonbinding

Til faglig oppdatering hadde Skogselskapet invitert forsker Gunnhild Søgaard fra Nibio som er vår fremste ekspert på skog og klimaspørsmålene. Når for mye karbon i atmosfæren skaper klimaendring, er det karbonets kretsløp som er ute å kjøre. Og karbonets kretsløp er biomassenes kretsløp, der skogen utgjør den største landlige biomassen. Hva som gjøres i skogene våre er derfor svært viktig i denne sammenheng. Det anerkjenner også ekspertene. FNs klimapanel har pekt på skogen hele tiden. Søgaard forklarte pedagogisk hvordan og hvorfor karbonbinding i skog går ned, og hvilke tiltak skogbruket gjør for å imøtekomme klimautfordringen. Bare dager etter at norske politikere sørget for avgiftskutt på fossilt drivstoff til alle.

 Skogeiernes verdivalg

Skogen i Norge dekker som kjent nærmere 40 prosent av landets areal. Denne eies i stor grad av private enkeltskogeiere (nesten 80 prosent av den produktive skogen eies av denne gruppen). Hva skogeierne tenker, hvilke verdier de verdsetter i sin forvaltning av 40 prosent av landets areal, var det andre fagtemaet på møtet. Forsker Hanne Sjølie ved universitet i Innlandet har undersøkt dette. Resultatene viser at økonomi og inntekter fra skogen kommer lenger ned på lista enn det vi til tider får inntrykk av i landets ledende medier. Hensyn til naturverdier som biologisk mangfold, rekreasjonsverdier som jakt, fritidssyssel og naturopplevelser samt skogens ro og naturens egenverdi står alle høyere opp på lista over skogeiers målsetninger for skogen, kunne Sjølie fortelle. Skogbrukets forvaltning er altså ikke så svart-hvitt som det gis skinn av i mange sentrale medier, fikk de oppmøtte politikerne vite.

Politikernes ansvar for næringa

Så er det selvsagt avgjørende at skognæringa faktisk er en næringsaktivitet. Menneskene lever ikke bare med naturen, men også av den. Da er det å ta ut tømmer til produkter nødvendig. Og det å ha en fungerende skognæring her i landet betyr at vi klarer å nyttegjøre oss av den fornybare ressursen tømmer faktisk er.
– Alternativet til å bruke tømmer, er å bruke noe annet – og veldig ofte er det fossile produkter som plast eller produkter som fører til høye fossile utslipp, som for eksempel fremstilling av stål og betong. Omverdenen tenker altfor sjelden på hva alternativet til tømmer er, understreket administrerende direktør i Norges Skogeierforbund Bjørn Håvard Evjen. 

Med seg hadde han også Norskogs Even Bergseng. Bergseng viste fram Økokrims rapport fra 2023 som angrep næringa, samt presseoppslag som får det til å høres ut som det er «vill vest i skogbruket», som han kalte det. – Men sannheten er at skogen er det eneste økosystemet som er i positiv utvikling. Så noe gjør vi jo riktig, sa Bergseng. Han pekte på at skogbruket drives bærekraftig med miljø-, sosiale- og økonomiske hensyn. – Men i dette ligger det også at vi skal ta ut verdier for landet, og det er stortingets jobb å ta vare på de verdiene skogbruket har bygd, henvendte han seg til de to politikerne som da var igjen (resten hadde nå gått).

– Sannheten er at skogen er det eneste økosystemet som er i positiv utvikling.

Even Bergseng i Norskog

 – Vi må ikke miste treindustrien

Tina Sletbak-Akerø i Treindustrien appellerte også til disse politikerne. Hun pekte på hvor viktig det nå er å sikre treindustrien som står i en krise fordi byggingen er på et lavmål. Bjørn Håvard Evjen hadde tidligere vist hvordan Norge har gått fra tømmerimportør til stor tømmereksportør, da store deler av treforedlingsindustrien ble nedlagt mellom 2005 og 2013. Med det har det også forsvunnet arbeidsplasser og verdiskapning. Det har vist seg vanskelig å bygge opp ny green field industri igjen.
– Vi må ikke risikere at treindustrien går samme vei, appellerte Sletbak-Akerø. Av politiske innspill var hun særlig opptatt av initiativ som kan få opp byggeaktivitet i en kritisk tid, så vi sikrer den treindustrien vi har. 

– Det som i utgangspunktet handler om bærekraftig skogforvaltning, er helt avgjørende for markedsadgangen for norsk treindustri.

Tina Sletbak-Akerø i Treindustrien om EUDR

Hun pekte også på hvor viktig det er at politikerne sørger for at Norge avklarer forholdet til EUs avskogingsforordning (EUDR) som skal på plass i løpet av året.
– Det som i utgangspunktet handler om bærekraftig skogforvaltning, er helt avgjørende for markedsadgangen for norsk treindustri. Det ville være katastrofalt om konkurransekraften til norsk treindustri ble redusert fordi vi ikke får på plass dette. Treprodukter er jo naturlige karbonlagre, de er lette, klima- og miljøvennlige og viktig for både beredskap og gode boliger med godt innemiljø, sa Sletbak-Akerø. Og igjen; hva er alternativene? Stål, betong, plast...?

 Ungdom og nye skogeiere

Det ble siste ord før de to siste politikerne gled ut døren og resten av programmet ble fremført for de eksklusivt oppmøtte. Det var blant annet innslag som viste Skogselskapets tiltak for å rekruttere barn og unge. 

Lars Erik Rønningen presenterte JOB:U – sommerjobb i skogen for ungdom. – I år er det blitt et landsomfattende tilbud og over 600 ungdommer som vil gå med ryddesag i sommer, har søkt på plassene. Erfaringene fra tidligere viser at mange oppretter interesse for skog og skogbruk og at dette er blitt en viktig rekrutteringsarena, fortalte Rønningen.

– Det er en sterk kraft i det å få oppleve og ikke bare lese om.

Ingvild Løken Rognerud, Skogselskapet

Ingvild Løken Rognerud i Oppland Skogselskap fortalte om satsingen mot barn og unge nemlig Skog på timeplanen og særlig prosjektet «Fra tre til produkt». Det er et pilotprosjekt i Nordre Land , der barn i sjuende klasse har fått være med ut i skogen til råstoffet, inn på saga for å se industri og bearbeidelse og nå får lage egne treprodukter på sløyden. Opplegget har fått god mottagelse i skolen. – Det er en sterk kraft i det å få oppleve og ikke bare lese om, sa Rognerud.

– Vi gjør en jobb som kanskje det offentlige skulle gjort, men som ikke skogbrukssjefer med knappe ressurser i en travel hverdag, rekker.

Snorre Synnestvedt, Skogselskapet

Til slutt fortalte Snorre Synnestvedt i Skogselskapet i Oslo og Akershus hvordan de gjennom sitt prosjekt «nye skogeiere» siste årene har blitt et nyttig supplement for å nå fram til nettopp nye skogeiere med kunnskap om skogen og skogbruk. De har opplevd stor oppslutning på sine arrangementer og interesse for å snakke med noen nøytrale i bransjen. – Vi gjør en jobb som kanskje det offentlige skulle gjort, men som ikke skogbrukssjefer med knappe ressurser i en travel hverdag rekker, sa Synnestvedt.

 Bekymringsverdig

Dette var det ingen politikere eller rådgivere som fikk med seg. Vi undres over dette svake politiske engasjementet i forhold til vår næring. Skal vi følge penga er selvsagt oljeøkonomi, eiendom og finans størst. Men det er nå en gang naturen vi lever av. Der 40 prosent av landarealet faktisk er skog. Hva vi gjør på dette arealet er ikke uviktig, ikke minst av beredskapshensyn, som Bjørn Håvard Evjen var inne på. Det handler om hva skogsbilveier, lokalkunnskap og kjennskap til terrenget, maskinpark og kompetanse til å utføre praktisk arbeid, bosetting, råstoff og lokal industri og produksjon betyr, hvis det globale handelssystemet svikter eller det faktisk skulle bli krig. Det krever en livskraftig næring å forvalte alt dette på beste vis. Om politikerne ikke forstår det, er det svært bekymringsverdig. Vi håper det dårlige oppmøtet var en glipp...