Ny svensk studie har undersøkt effektene av flatehogst på ektomykorrhizale sopper i boreal skog.

Skogbruk og mykorrhiza:

Henter seg raskt inn igjen, men endrer artssammensetning

Ny svensk forskning viser at flatehogst gir kortsiktig nedgang i mykorrhizasopp, men at nivåene henter seg raskt inn igjen. Samtidig skjer det langsiktige endringer i artssammensetningen.

Publisert

Dette viser en ny svensk studie publisert i New Phytologist som har undersøkt effektene av flatehogst på ektomykorrhizale sopper i boreal skog. Basert på DNA-analyser fra over 1 500 lokaliteter i Sverige finner forskerne at flatehogst gir en tydelig reduksjon i mykorrhiza på kort sikt. Samtidig viser resultatene at mengden mykorrhiza øker relativt raskt etter hogst, og når et toppnivå i bestand som er 30–40 år gamle.

Analysene ble gjort av ektomykorrhizale soppsamfunn i svenske boreale skoger og brukte rom for tidssubstitusjon for å analysere utviklingen av artsrikdom, samfunnssammensetning og forekomst med økende bestandsalder, alt fra nylige flatehogster til 200 år gamle skoger. Og for å evaluere den økologiske bærekraften til bestandsskogbruk, ble det undersøkt i hvilken grad samfunn som ligner på de i gamle skoger utvikler seg innenfor tidsrammen for en rotasjonsperiode.

Stabil artsrikdom – endret sammensetning

Studien finner ikke tegn til at bestandsskogbruk reduserer den totale artsrikdommen av ektomykorrhizale sopper. Derimot skjer det gradvise endringer i artssammensetningen på landskapsnivå.

Det viser seg at arter knyttet til eldre, næringsfattige og sure skogtyper avtar, mens andre arter får større utbredelse i yngre produksjonsskog. Endringer i samfunnssammensetning kan spores i bestand opptil 100 år etter hogst. Enkelte arter i Atheliaceae-familien trivdes i sekundærskoger, mens mange Cortinarius- og Russula-arter knyttet til sur og ufruktbar jord var mer vanlige i gamle, naturlige skoger.

Powered by Labrador CMS