Slik kan skog gagne klima og natur

Karbonopptak i skog bremser klimaendringer. Men hvordan tar vi samtidig bedre vare på naturen? Skogeksperter fra NIBIO, NINA og NMBU fikk dette spørsmålet av Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet.

Nå er forskernes svar klare. En mer nyansert forvaltning av skogen er løsningen.

– Klimatilpasning, vern av gammel skog og lengre omløpstid er noen av nøklene. Det kan gi gevinster både for klima og natur.

Den som sier dette er Aksel Granhus. Han er skogforsker ved NIBIO på Ås. Sammen med kollegaer ved NIBIO, NMBU og NINA har han forfattet en ny rapport. Rapporten heter «Oppdatert kunnskapsgrunnlag om tiltak for klima og økologisk tilstand i skogen».

– Et mer variert skogbruk vil dempe konfliktene. Også når det gjelder intensiv skogsdrift versus det å ta vare på naturverdier.

Rapporten viser at:

• Skogens bidrag til klimamålene kan styrkes. Samtidig kan naturverdier ivaretas.
• De ulike tiltakene gir synergier og målkonflikter. Det gjelder både mellom skognæring, karbonopptak og økologisk tilstand.
• Klimatilpasning, vern av gammel skog og forlenget omløpstid kan gi gevinster for klima og natur.
• En mer differensiert forvaltning kan bidra til å redusere konfliktene. Det gjelder mellom intensiv skogsdrift og det å ta vare på naturverdier

Stor effekt av kombinerte tiltak

Trær fanger CO₂ fra lufta gjennom fotosyntesen. Dette karbonet bindes i greiner, stamme og røtter. Karbonet kan lagres i lang tid i død ved og skogsjord.

Den nye rapporten gir et oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag om karbonfangst i skog. Den gir en oversikt over hvilke klimatiltak som vil egne seg best i de norske skoger femti år frem i tid. Det vil si til år 2075.

Forskerne har sammenstilt eksisterende kunnskap. De har gjennomført framskrivinger. Og de har vurdert hvordan ulike klimatiltak kan innrettes for å gi best mulig effekt.

Flere skogbrukstiltak gi enten økt opptak av karbon, eller reduserte utslipp. Effekten av flere av de foreslåtte tiltakene forsterkes når de kombineres. Det er derfor viktig å se de ulike tiltakene i sammenheng.

– Det er bra når skogtiltak settes sammen i gjennomtenkte tiltakspakker. Da blir effekten langt større enn summen av enkelttiltakene.

Det sier Line Nybakken. Hun er professor i skogbiologi ved NMBU.

Hun forklarer at kombinasjoner av tidlige skogbrukstiltak vil kunne forsterke hverandre. Et eksempel er riktig valg av treslag. Et annet er å ha tilstrekkelig plantetetthet. Et tredje er målrettet ungskogpleie.

– Resultatet er raskere etablering, høyere tilvekst og betydelig økt karbonopptak over tid. Samtidig blir skogen mer robust mot klimaendringer og skader.

Gammel skog og skogrestaurering kan forbedre naturtilstanden

Hvilke tiltak kan gjennomføres for å bedre den økologiske tilstanden i skogen? Det vil si tiltak som er positive både for arter og naturlige prosesser?

Ulrika Jansson Asplund er skogøkolog. Hun arbeider som forsker ved NINA. NINA er et akrorym for Norsk institutt for naturforskning.

– Å ta vare på gammel naturskogsnær skog er ett av de viktigste tiltakene for å bedre den økologiske tilstanden i skogen.

– Også gammel skog vokser og tar opp karbon.

Asplund nevner flere tiltak som gir tydelige gevinster for biologisk mangfold og økologisk tilstand i skog. Økt skogvern er ett av dem. Et annet er å begrense hogsten i særlig viktig natur. Et tredje er å forlenge skogens omløpstid. Det skjer ved å la trærne stå lenger før de hogges. Alle disse tiltakene bidrar til å øke karbonopptaket i perioden frem til år 2075.

– Restaurering av skog er også viktige for å bedre den økologiske tilstanden i skogen. Det kan gjøres ved å tette grøfter. Eller at det blir mer død ved. Eller at det gjennomføres kontrollert brenning, sier Asplund.

Mulig å ha flere tanker i hodet samtidig

Det er imidlertid ikke noe entydig forhold mellom klima og natur. Noen av tiltakene kan ha negative effekter på biologisk mangfold. Andre tiltak virker positivt eller har liten betydning. Forskerne har derfor analysert synergier og konflikter mellom de tiltak for klima og tiltak for økologisk tilstand.

I alt fjorten forskere var med på rapporten. De hadde ulike perspektiver på skogskjøtsel. Det har resultert i et omfattende arbeid.

Line Nybakken fra NMBU sier det var en veldig god idé å samle såpass mange forskere. At det var mange eksperter på økologisk tilstand og klima i skog. Og at arbeidet skjedde på tvers av flere institusjoner.

– Det har vært krevende. Men diskusjonene har vært veldig gode.

Det samme sier Ulrika Asplund fra NINA.

– Vi har fått bryne oss på hverandre rent faglig sett. Det var til god hjelp da vi skulle skrive selve rapporten.

Ungskogpleie er et skikkelig kinderegg

Line Nybakken forklarer at det er mulig å ha flere tanker i hodet samtidig.

– Tiltak kan ha positiv effekt på flere målepunkter samtidig. Karbonopptaket i skog kan styrkes samtidig som den økologiske tilstanden bedres eller opprettholdes.

Et eksempel er ungskogpleie. Ungskogpleie er et skikkelig kinderegg for skogbruket.

– Ungskogpleie kan gi økt vekst. Samtidig kan det bidra til et mangfold av treslag. Det gjelder om skogeier setter igjen riktig treslag på riktig voksested.

– Ungskogpleien kan fungere som en viktig forsikring for skogen. Det gjelder spesielt i møte med klimaendringer.

Å hogge eller ikke hogge

Dersom noen av tiltakene gjennomføres samtidig, kan de gi synergieffekter. De har både positiv klimaeffekt og gir forbedret økologisk tilstand. Forskerne har derfor laget en egen oversikt over disse tiltakene.

Skogforsker Aksel Granhus er imidlertid tydelig på én ting. Det er ett viktig valg som får stor betydning. Skal skogen hogges eller bevares?

– Ønsker man å bevare mangfoldet eller bedre den økologiske tilstanden? Ja, da handler det først og fremst om hvorvidt skogen skal hogges eller bevares.

– I skog som skal hogges kan man legge til rette for en framtidig skog. Der kan både karbonopptak, klimatilpasning og økologisk tilstand kombineres.

– Men i noen tilfeller må man avveie mellom ulike mål, avslutter han.