Bledning kan gi mer stormskader

Dette er de plausible resultatene fra en ny studie der det ble brukt simulering med matematiske modeller.

Skogbehandling og stormskader

Det pågår en diskusjon om hvordan vi bør skjøtte skogen framover for å møte et stadig større krav til å ivareta biologisk mangfold og rekreasjonsverdier i skog. Samtidig trenger vi en robust skog som kan tåle økende klimatiske påkjenninger som følge av klimaendringer. Det er særlig søkelys på å begrense stormskader, fordi det er den mest omfattende skadetypen. Omfanget kan øke framover når rotforankringen svekkes, fordi vintrene blir mildere med mindre tele og våtere jord. Derfor er det viktig å klargjøre hvordan ulike typer skogbehandling påvirker skogens stabilitet mot storm. Publiserte studier om dette gir ikke samlet sett noe klart svar. Formålet med denne studien var å sammenlikne ulike typer skogbehandling og omfang av stormskader, med simulering med matematiske modeller som metode. Metodens styrke er at den sikrer objektivitet og sammenliknbarhet.

Tre ulike typer skogbehandling

Vi valgte et 30 kvadratkilometer stort studieområde ved Kongsvinger, hvor det nylig er laget ny skogbruksplan.

Vi simulerte tre alternative typer skogbehandling:

1. Stabilitetsorientert skogbehandling med lav utgangstetthet, ingen tynning, 10 prosent redusert omløpstid og snauhogst.
2. Verdiorientert skogbehandling med høy utgangstetthet, tynninger, 10 prosent økt omløpstid og snauhogst.
3. Bledning (kontinuitetsskogbruk) med tynning fra toppen hvert 20. år.

De to første alternativene var altså ulike typer ensaldret rotasjonsskogbruk, og vi spesifiserte utgangstetthet, antall og detaljer for tynningene og omløpstid for hvert treslag og hver bonitetsklasse. Bledning kjørte vi både for gran og furu, selv om det vanligvis ikke regnes som et alternativ i furuskog.

Vi brukte Heureka-modellen for å simulere bestandsutvikling i femårsperioder over 100-år, ForestGales-modellen for å beregne kritisk vindstyrke for hvert tre, og vi beregnet omfanget av stormskader ved å kombinere trærnes kritiske vindstyrke med historisk frekvensfordeling for vindstyrke i Kongsvinger-området. ForestGALES er langt på vei basert på statikk, det vil si beregninger av krefter og dreiemomenter på trærne. Vi definerte stormskadde trær som de med minst 50 prosent sannsynlighet for å blåse ned i løpet av femårsperioden.

Vi kjørte simuleringen for en 100-års periode. Det var 2200 bestand og totalt antall simulerte trær varierte omkring to millioner.

Stabilitetsorientert skogbehandling virker

Simuleringene gav en tydelig rangering av skogbehandlingsalternativene. Bledning gav 4,5 ganger mer skadevolum enn verdiorientert skogbehandling som igjen gav tre ganger mer enn stabilitetsorientert skogbehandling (Fig. 1). Det ble 3,11 kubikkmeter stormskader per ha og år for bledning, 0,69 kubikkmeter for verdiorientert skogbehandling, og 0,25 kubikkmeter for stabilitetsorientert (Fig. 1). Dette kan virke beskjedent, men samlet sett for hele skogområdet ble det med bledning 70 000 kubikkmeter stormskader over 100 år.

Bledningsskog blir mer ustabil

Det er flere årsaker til at bledning vil gi mer stormskader. I bledningsskog har man til enhver tid høye trær, mens i ensaldret rotasjonsskog er det bare i siste del av omløpet man har det. Dette er viktig, fordi trehøyde er den faktoren som betyr mest for hvor mye vind et tre tåler, – jo høyere tre desto større er sannsynligheten for stormskade. Videre, i bledning har man et uregelmessig kronetak med oppstikkende enkelttrær, som gir høy ruhet og mye friksjon mellom luftmasser i bevegelse og kronetaket (Fig. 2). Det betyr at vinden legger igjen energi i kronetaket – trærne svaier. Endelig, i en bledningsskog brytes den sosiale stabiliteten ned ved at man stadig foretar tynning fra toppen. Dette betyr at trærne ikke kan skjerme og støtte hverandre, og blir stående isolert og eksponert for vinden. Dette gjelder også for verdiorientert skogbehandling, men effekten blir der mindre fordi tynningene gjøres fra bunnen og ikke så ofte.

Referanse

Solberg, S., Merlin, M., Søvde, N. E. & Subramanian, N. (2026). Omfang av stormskader for ulike typer skogbehandling - Simulering med matematiske modeller. (NIBIO RAPPORT, 12/27). Norsk institutt for bioøkonomi.