Flatehogst etter 1940 på Østlandet

Av Lars Sandved Dalen, Nibio. Kontaktperson i Nibio: Johannes Breidenbach

Skogbruket påvirker økosystemet i skogen, og hvilken hogstform vi velger påvirker det biologiske mangfoldet.

Fra plukkhogst til flater
På 1700- og 1800-tallet var det som kaltes dimensjonshogst og plukkhogst de dominerende hogstformene i Norge.
− Resultatet var store områder med glissent bestokket skog og redusert produksjon, sier Johannes Breidenbach, forskningssjef og leder for Landsskogtakseringen ved Nibio på Ås.
Breidenbach forklarer at bestandsskogbruket – med snauhogst og påfølgende planting – har vært den dominerende hogstformen i Norge helt siden annen verdenskrig.
− Bestandsskogbruk og flatehogst har påvirket store skogarealer. Hvilken hogstform vi velger påvirker også mengden naturskog vi har i dag, sier Breidenbach.

Naturskog er skog som er lite påvirket av mennesker. Slik skog anses ofte å være bevaringsverdig, både som referanseområder for forståelse av økologiske prosesser og for å sikre opprettholdelse av artsmangfoldet.
Ønsket om mer naturskog har ført til debatt rundt omfanget av flatehogst, og hvordan ulike hogstformer påvirker skogstruktur og naturmangfold. Nylig ble det publisert nye landsdekkende kart over naturskog i Norge, og spørsmålet om hvor mye naturskog vi har dukket opp på ny.

Nye tall gir bedre kunnskap om flatehogst
For å støtte skogdebatten med bedre tallgrunnlag, har Landsskogtakseringen beregnet hvor stor del av skogarealet i Norge som har vært flatehogd etter 1940.

Med utgangspunkt i Landsskogtakseringen, samt tolkning av gamle flybilder, viser Johannes Breidenbach og Nibio -kollegaene Arvid Svensson og Knut Ole Viken, nå at rundt halvparten (44–49 prosent) av skogen Østlandet har blitt flatehogd fra 1940 og fram til i dag (2020). Mer spesifikt er den uproduktive skogen lite berørt (mellom to og seks prosent), mens godt over halvparten (53–58 prosent) av det produktive skogarealet har vært flatehogd.

Johannes Breidenbach forteller at arealet med flatehogd skog er sterkt koblet til bonitet.
− I grandominert skog på høy bonitet er 85–90 prosent av skogarealet flatehogd, mens for furudominert skog på høy bonitet er tallet 83–92 prosent. I skog på lav bonitet er det 21 og 25 prosent av skogarealet.

Undersøkelsen viser også at skog i lavereliggende strøk har vært mer påvirket av flatehogst enn skog i høyereliggende strøk, mellom 65 og 70 prosent av den produktive skogen under 600 meter over havet. For høyereliggende produktiv skog, over 800 meter over havet, er andelen vesentlig lavere, fra 14 til 22 prosent.
− Dette gjenspeiler også at skog med høyere bonitet er mer vanlig i lavtliggende strøk og er lettere tilgjengelig, kommenterer Breidenbach.

Nye tall gir bedre kunnskap
Det er stor debatt om hva som er de økologiske konsekvensene av flatehogst og bestandsskogbruk. De nye beregningene er ment å støtte skogdebatten med bedre tallgrunnlag.
− Vår hensikt med prosjektet, var å få objektive tall på omfanget av flatehogst, for det har manglet i debatten. I første omgang har vi sett på Østlandet. Etter hvert kommer en tilsvarende rapport for hele landet, avslutter Breidenbach.

Publikasjon: Viken, K.O., Svensson, A. & Breidenbach, J. 2025. Omfang av flatehogst etter 1940 i Norsk skog – Resultater for Østlandet. Nibio-rapport 11:22. https://hdl.handle.net/11250/3181582

Naturskog

Det finnes flere ulike definisjoner av naturskog i Norge. For eksempel, så er ikke naturskog som begrep videreført fra versjon 2 til 3 i Natur i Norge (NiN). NiN 3.0 inkluderer imidlertid et sett variabler som kan benyttes for å beskrive «graden av naturskogsnærhet» i skogsmark. Internasjonalt brukes ulike definisjoner av lignende begrep. FAO klassifiserer skogens grad av påvirkning av mennesker, og bruker begrepet «primary forest» for å beskrive den minst påvirkede skogen. I rapporten om de nye naturskogkartene følges beskrivelsen av naturskog fra Storaunet & Rolstad (2020). Der beskrives naturskog som skogareal som er etablert før 1940 og der det ikke er registret noe inngrep eller behandling av skogen siden rundt 1965. Dette arealet utgjør om lag 30 prosent av det produktive skogarealet i Norge.