Hvem gjør hva for fuglene i hekketida?

Først var det gledelig at NRK inviterte ny direktør i Skogeierfor­bundet til Dagsnytt 18, for å svare opp saken i møte med Naturvern­forbundets Truls Gulowsen. Evjen gjorde etter vår mening en god figur i å forklare hvorfor næringen gjør som den gjør. Bakgrunnen hans fra skogforskningens høyborg Nibio kom godt med – argumenter fikk støtte av fakta og kunnskap. Han snakket også egne medlemmers sak da han påpekte at hogst i hekketida først og fremst ikke er skogeiernes problem. Han har selvsagt rett. En skogeier som har ventet i 80 år, kan alltids vente noen måneder til. I et debattinnlegg på side 16 peker leder i Norskog – og dermed for de største skogeierne her til lands, Arne Rørå, på det samme.

Skogeierne er imidlertid avhengig av en hel verdikjede, skal verdiene de har i skogen realiseres. Industrien vil ha kontinuerlig virkes­tilførsel i sin foredlingsvirksomhet, og driftsapparatet skal gå rundt. I denne sammenhengen tror vi det er riktig å rette søkelyset mot drifts­appratet. Industrien kan lagre virke med vanning. Norsk Skogbruk regi­strerer at de i perioder sikrer seg tømmer og håndterer et lager, selv om det ikke er optimalt. Miljø­problemer i vannavrenninga eller økt kjemikaliebruk i produksjonen, er sannsynligvis utfordringer det er mulig å løse. Entreprenører og tømmerkjørere med dyre maskiner derimot kan ikke stå i tre måneder, skal vi klare å bevare dem og deres lønnsomhet i dagens system. Men kan vi gjøre noe, og hvem vil betale for hekkero?

Alle regninger som ikke har en tydelig adresse ender opp hos forbrukerne.

Norsk Skogbruk er i dette nummeret ute med entreprenør Klokkerengen i vårskogen og disku­terer temaet. Han forteller hvordan faren og bestefaren tilpasset drifta til naturens rytme. Det var å hogge på vinteren, kjøre sagbruket på våren og forsommeren og så snekre frem til jakta. Etterpå var det kaldt nok til ny hogst. Det er klart at denne rytmen er tilpasset en annen tid. I det moderne skogbruket brukes store moderne maskiner i skogen, den volumbaserte industrien består av store massebruk og sagbruk som kjører større volumer igjennom for å være effektive i dagens konkurranse. Til og med sesong­baserte snekkeroppdrag, kan være vanskelig i dag.

Samtidig må vi huske på at vi er en naturbasert næring – en primær­næring, som det het i geografiboka på skolen. Vi er avhengig av naturen og erfaring viser at der vi kan, bør vi spille på lag med den. På våren går faktisk telen og bæreevnen blir svak­ere. Driftsveier i skogen blir gjør­mete og sporskader verre. Manglende bære­evne i teleløsninga på skogs­bilveier er den største årsaken til såkalt «parkering av tømmer» i løpet av året i tømmertransporten, viser sak fra Skogkurs på side 66. I tillegg kommer bekymringen for fuglene.

Ja, hogst i hekketiden er en av­veining av hensynet til fugler, arbeids­plasser og økonomi. Det er ikke snakk om store arealer, og huskatter tar faktisk vesentlig flere fugler årlig. Vi tror skogbruket likevel vil være tjent med å ta bekymringene på alvor og gjøre det vi kan for å imøtekomme dem. Det kan være å bli flinkere til å finne de best egnete bestandene for vårhogst, som Rørå foreslår. Eller å ta maskinvedlikehold og gjøre annet forefallende arbeid på våren, hvis det er mulig – slik Klokkerengen gjør.

Samtidig må vi synliggjøre konse­kvensene for motparten. Politikere som vil forby hogst i hekketida må forstå at det koster. Med utspillet må det følge en plan for hvem som skal betale. For alle regninger som ikke har en tydelig adresse ender opp hos forbrukerne. Vil kunden hos trelast­forhandleren betale? Det kan det også være greit å få frem.