Skal kommunene få vite når skogen skal hogges?
Skal skogeier kunne sette i gang hogst uten å melde fra? I dag er det i stor grad tilfelle – og for enkelte kommuner kan dette skape utfordringer. En ny masterstudie på NMBU stiller spørsmål ved om vi har god nok kontroll på hva som skjer i norsk skog. Kanskje er det tid for å børste støv av meldeplikten, i alle fall områder hvor bærekraftig forvaltning er mest utfordrende.
Tekst: Gunnhild Finstad og Erik Trømborg, NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet)
Norsk skog dekker nesten halvparten av fastlandet og rommer både naturverdier og økonomiske ressurser. Både Økokrim og Riksrevisjonen (2012) peker imidlertid på at dagens kontrollsystem i skogbruket i praksis er svakt. I tidsskriftet Miljøkrim (nr. 2/2023) kritiserer Økokrim skogbruksloven for å gi få sanksjonsmuligheter – og peker på at selv grove brudd sjelden straffes. Kun et fåtall anmeldelser kommer fra skogbruksmyndighetene, og de fleste henlegges.
En ny rapport fra Landbruksdirektoratet viser også at det ved seks prosent av hogstene ikke er tatt hensyn til kantsoner mot vann og myr, at én av fire hogstflater ikke er tilfredsstillende forynget tre år etter inngrepet – og at miljøhensyn er brutt i 1,6 prosent av tilfellene (Landbruksdirektoratet 2025). På Vestlandet er situasjonen enda mer alvorlig – der er manglende foryngelse relativt vanlig. Dette svekker både langsiktig ressursgrunnlag og biologisk mangfold.
Naturmangfoldloven og skogloven – to verdener?
Et annet juridisk dilemma handler om forholdet mellom Naturmangfoldloven og Skogbruksloven. Førstnevnte kom i 2009 og stiller krav til kunnskapsgrunnlag (§8), føre-var-prinsipp (§9) og vurdering av samlet belastning (§10). Men det er uklart hvordan – og om – disse kravene praktiseres i skogbruket, særlig når det ikke er melde- eller søknadsplikt.
Nasjonal eller lokal meldeplikt?
Det er i dag ingen nasjonal meldeplikt for hogst. Skogeiere kan starte hogst uten å melde fra til kommunen, med mindre lokal forskrift sier noe annet. En slik meldeplikt finnes i §11 i skogbruksloven, men benyttes i svært liten grad. Kun et fåtall av kommunene har forsøkt å ta i bruk ordningen med meldeplikt. Meldeplikt blir som regel først aktuelt når det oppstår konkrete hendelser som ulovlig hogst, miljøskader eller sterkt lokalt engasjement. Vi har undersøkt hvordan meldeplikt vurderes og praktiseres i Norge og sett på erfaringene med meldeplikt i Sverige (Finstad 2025).
Ulike interesser
Studien avdekker tydelige interessekonflikter knyttet til meldeplikt: Miljø- og friluftslivsorganisasjoner fremmer meldeplikt som et virkemiddel for å sikre kontroll over hogst og miljøhensyn, mens skogeierinteressene hovedsakelig er kritiske og oppfatter ordningen som byråkratisk og begrensende for skogbruksnæringen. Forvaltningen har delte synspunkter, der noen aktører aktivt støtter meldeplikt, mens andre inntar en mer avventende holdning.
En svensk kontrast
I Sverige har det siden 1974 vært krav om meldeplikt for hogst gjennom ordningen avverkningsanmälan. Skogeiere må melde fra minst seks uker før hogst, noe som gir Skogsstyrelsen mulighet til å vurdere tiltakets lovlighet og eventuelle miljøhensyn. Dette gir bedre oversikt og et visst kontrollnivå før inngrep skjer, særlig knyttet til nøkkelbiotoper og biologisk mangfold. Samtidig er ordningen kritisert for at den ikke krever aktiv godkjenning – dersom forvaltningen ikke svarer innen fristen, kan hogsten gjennomføres som planlagt.
Erfaringene fra Sverige er at meldeplikten har gitt økt åpenhet og informasjon, men at den administrative belastningen er høy, og at ressursmangel dermed kan svekke effekten. Forskning og evalueringer har samtidig pekt på at naturverdier ikke alltid blir godt nok ivaretatt, og for enkelte kommuner kan en utvikling mot en mer reell godkjenningsordning være en mulig løsning. Erfaringene fra Sverige viser både potensialet og svakhetene ved en nasjonal meldeplikt uten tilstrekkelig kapasitet og tydelige prosedyrer.
Bør det innføres generell meldeplikt for hogst i Norge?
Meldeplikt endrer ikke hva som er tillatt eller ikke, men gir bedre oversikt, mulighet til å følge opp artsforekomster, og til å sikre foryngelse. Erfaringene fra Oslomarka hvor meldeplikten nå har blitt en søknadsplikt, er at ordningen der bidrar til involvering av ulike interesser og er slik sett konfliktdempende, mindre fleksibilitet i planleggingsarbeidet og høyere administrasjonskostnader ved planlegging av hogst (Mathiesen 2022).
En meldeplikt før hogst kan være et viktig virkemiddel for å sikre bedre oppfølging av både foryngelsesplikten og miljøhensyn. Den vil gi kommunene mulighet til å vurdere tiltak i forkant, og sørge for at lukket hogst vurderes og at hensyn til rødlistearter, naturtyper og kantsoner faktisk ivaretas. Den norske modellen bygger på «frihet under ansvar», men dette ansvaret må også kunne følges opp i praksis.
Vår studie viser at dersom meldeplikt skal ha effekt, bør den kobles med en oppdatert bærekraftforskrift, tydeligere nasjonale føringer og bedre veiledning til kommunene. Effektene av en generell nasjonal meldeplikt er usikker. I områder med sårbar natur, mye friluftsliv eller dokumenterte brudd på foryngelsesplikten, kan innføring av lokal meldeplikt være et hensiktsmessig verktøy.
Kilder:
Finstad, G. M. (2025). Meldeplikt som skogpolitisk virkemiddel. Masteroppgave, NMBU.