Første versjon

Tekst: Forskergruppen som har utviklet naturskogskartene*

I januar 2025 publiserte Miljødirektoratet og Landbruks­direktoratet en første versjon av tre kart over naturskog i Norge. Vi i forskergruppen som har utviklet naturskogs­kartene forklarer her mer om arbeidet bak kartene, og om begrensningene som ligger i disse første utkastene.

Grei definisjon

Begrepet ‘naturskog’ kan defineres på ulike vis. Tar man utgangspunkt i skogøkologien, er en mye brukt definisjon at naturskog har «framkommet ved naturlig foryngelse av stedegent genmateriale, der menneskelig påvirkning har funnet sted i så liten utstrekning, for så lang tid tilbake, eller er utført på en slik måte, at skogens naturlige struktur, sammensetning, og økologiske prosesser dominerer».

Utfordrende å kartlegge

Utfordringene kommer når vi ønsker å kartlegge slik skog. Da trenger vi en helt konkret beskrivelse av hvordan vi skal måle strukturene som er karakteristiske for naturskogen.
Vi vet hvilke økologiske egenskaper som karakteriserer en skog som er formet av naturlige prosesser. Det handler først og fremst om mengde og variasjon i død ved. I tillegg er alder relevant, for naturskogen har ofte trær i ulik alder, inkludert gamle trær. I et urørt skoglandskap vil naturskog finnes i alle aldre, men i dagens norske skoglandskap snakker vi først og fremst om eldre skog i seint suksesjonsstadium.
Et viktig poeng er at skillet mellom naturskog og annen skog ikke er svart/hvitt. I stedet er det en gradient, fra en urskogsnær skog i den ene enden – via økende påvirkning fra hogst og andre inngrep – til en plantet og intensivt drevet plantasjeskog i den andre enden.

Brukt Landsskogtakseringen

Men hvordan skal vi kunne bruke den økologiske kunn­skapen til å lage heldekkende kart over norsk naturskog? Ingen har vært ute på hver eneste kvadratmeter for å telle og måle levende og døde trær.
Her kommer skogovervåking og fjernmåling inn. I Lands­skogtakseringen, vår norske skogovervåking, måles en lang rekke egenskaper, som alder og død ved, på om lag 12 000 utvalgte prøveflater over hele landet. Slike feltdata kan kobles sammen med heldekkende fjernmålte data, hentet fra skan­ning med flybåren laser. Deretter kan man lage statistiske modeller som beskriver sammenhengen mellom feltmål­ingene og data som finnes i disse heldekkende lagene.

To typer kart

Oppdraget som forskergruppen fikk fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet var todelt: Vi skulle levere et kart over skog som ikke har vært flatehogd etter omkring 1940.
I tillegg skulle vi se om det var mulig å lage kart for å synliggjøre grad av naturskogsnærhet. Her leverte vi et kart som viser sannsynlighet for naturskog, og et kart over naturskogsnærhet.

Naturskognærhet

For å beskrive skogens dynamikk og grad av naturskogs­nærhet i det sistnevnte kartet, brukes de økologiske variab­lene vi nevnte tidligere, mengde død ved, variasjon i død ved og suksesjonsstadium fra den nyeste versjonen av Norges beskrivelsessystem for natur (NiN3). I prosjektet benyttet vi feltdata fra Landsskogflatene til å klassifisere de tre variablene. Deretter satte vi dem sammen til en gradert inndeling av naturskognærhet og koblet dette sammen med de fjern­målte dataene. Resultatet ble førsteutkastet til kart over naturskogsnærhet.

Begrensninger og bruk

I det videre arbeidet ønsker vi i forskergruppen å kvalitets­sikre og videreutvikle modellene og kartene – særlig kartet over naturskognærhet. Vi ønsker å teste kartene mot virkeligheten, og forbedre og beskrive nøyaktigheten.
Per i dag kan kartene gi en indikasjon om hvor vi kan finne naturskogen. Kartene bør ikke benyttes direkte til arealberegninger, fordi selv små feil i klassifisering kan gi store og skjeve utslag i arealer. Vi vet at kartene fungerer dårligere for furudominert naturskog, og vi vet at kartene ikke fanger godt nok opp dødved-aspektene i naturskogs­nærheten, men i større grad gjenspeiler alderen på skogen.
Det er viktig å understreke at grad av naturskogsnærhet ikke er synonymt med grad av naturverdi eller verneverdi. Andre kvaliteter enn naturskogsnærhet, for eksempel kalk­rikt jordsmonn eller regional hogstpåvirkning, kan også ha betydning.
Dersom skogvernet skal være representativt og fange opp både høy- og lavproduktiv skog, kan man ikke bruke samme nivå av naturskogsnærhet i hele landet som grunnlag for potensielt vern. På Østlandet er for eksempel nesten all høy­produktiv granskog allerede flatehogd, og her vil et repre­senta­tivt skogvern innebære at også skog med lavere grad av naturskogsnærhet bør vurderes for vern.

Saken ble først publisert på forskersonen.no

*Forskergruppen som har utviklet naturskogskartene:
Ken Olaf Storaunet, seniorforsker ved Nibio
Marius Hauglin, forsker ved Nibio
Ulrika Jansson, forsker ved Nina
Olav Skarpaas, professor ved Naturhistorisk museum, UiO
Hans Ole Ørka, førsteamanuensis ved NMBU
Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved NMBU