For tidlig hogst, et nødvendig inngrep?

Steinkjer kommune har 850 000 dekar produktive skogarealer. Her hogges vanligvis mellom 90 000 og 100 000 kubikkmeter i løpet av et år. I 2024 ble det innmålt 130 000 kubikkmeter tømmer, og i 2025 økte dette til 224 000 kubikkmeter, og større deler av de ekstra kubikkmeterne var skog under optimal hogstalder. Norsk Skogbruk har tatt turen til Steinkjer for å snakke med Truls Løfblad, skogrådgiver i Steinkjer kommune, om hva som kan ligge bak at mer yngre skog blir hogget nå enn tidligere.

Hovedsakelig stormskader

Samtalen starter i skogen, hvor Løfblad viser omfanget av storm­skadene fra det siste året.

– Det er vanskelig å si sikkert om trenden er økende for å hogge for tidlig, men det vi ser nå skyldes i stor grad vindfall etter flere kraftige stor­mer. De tre siste stor-stormene har gitt betydelige skader. Vi anslår at rundt 100 000 kubikkmeter skog er skadet, sier Løfblad.

Mye skog står utsatt til

Løfblad forklarer også at i enkelte om­råder kan det også være fornuftig å hogge skog før optimal hogstalder. Flere granbestand i kommunen står på grunn eller fuktig mark, og er dermed mer utsatt for råte og vind­fellinger.

– Det er en del bestand som kanskje ikke er optimalt pleid tidligere, og som i tillegg står på mark der risikoen for vindfall er høy. Hvis de først be­gynner å blåse ned, kan det være bedre å få tatt ut resten av verdiene før de går helt tapt, sier Løfblad.

Når et bestand først er stormutsatt, kan det utvikle seg en ond spiral.

– Vi ser at trærne i skogkantene er mer utsatt for stormskader. Dermed går vi inn for å hogge det vi kan redde, noe som danner nye kanter som igjen er mer utsatt for vær og vind. Når det så kommer en ny storm og blåser ned dette, må vi inn igjen for å redde det som kan reddes, som igjen danner nye, sårbare kanter, forklarer han.

Høye tømmerpriser spiller også inn

Selv om stormskader forklarer mye av økningen, kan også økonomien påvirke hogsttidspunktet.

– Det må man ikke se bort fra. Tømmerprisene har vært veldig høye. Mange skogeiere har også store kost­nader på gårdene sine og kan behøve raske midler for videre investeringer. Da kan det være fristende å hogge tidligere, påpeker Løfblad.

Samtidig understreker han at hogs­ten foregår etter PEFC-standardene.

– Innenfor PEFC kan man hogge opptil 20 år før beregnet hogst­moden alder. Vi ser at det meste av skogen som har blitt skadet er ung hogst­klasse fire, så det blir ikke hogget så tidlig at man bryter PEFC-standard­ene, men heller før det er økonomisk optimalt, og ofte som en nødløsning.

Tidligere har omdisponering av skog til jordbruksformål også vært en grunn til uttak av ung skog. Nå har dette blitt søknadspliktig med mange strenge vedtak hvis tillatelse innvilges. Derfor har mengden skog som hogges for dette formålet minket.

Konsekvensene av vindfall

I tillegg til store skader på gjen­stå­ende skog, er det også andre ulemper med vindfallet. Løfblad forteller om gjen­stående livsløptrær som får kortere omløpstid enn ønsket, fordi storm­ene ofte også velter disse.

– De skal jo egentlig stå et livsløp, og er forventet å dø etter hvert, men man skulle jo gjerne sett at disse dør mye senere i prosessen, og ikke nød­vendigvis bare noen få år etter hogst, sier Løfblad.

Økt skjøtsel gir bedre forutsetninger

Selv om noe hogst skjer tidligere enn optimalt, mener skogrådgiveren at god skogpleie er den viktigste nøk­kelen til å få mest mulig ut av skogen, og at dette legger grunnlaget for at skogen skal klare å stå lengre.

– Intensiv ungskopleie utført to til tre ganger når bestandet fortsatt er ungt, for å så la det stå til optimal hogstalder er bedre for miljøet da skogen på den måten både binder mer karbon, og på lengre sikt gir større økonomisk gevinst. I tillegg legger det til rette for en mer stabil skog i møte med stormer og andre påkjenninger, anbefaler Løfblad, og henviser til Skogkurs kalkulator for beregning av tap ved for tidlig hogst.

Han forteller også om at JOB:U er utbredt i Trøndelag fylke, og har vært en god pådriver til at flere skogeien­dommer får utført ungskogpleie.

– Det er flere skogeiere som har ansatt ungdommene som har jobbet i JOB:U og fått kurs og erfaring med ungskogpleie derifra, og det er godt å høre. Det synes jeg er et kjempe­prosjekt som gir oss flinke folk og sikrer framtiden, så det kan jeg ikke skryte nok av, avslutter Løfblad.