Et oppdatert og moderne arbeidsmiljø

Rekruttering er på alles lepper. Alle bransjer snakker om å trekke til seg «de flinke folka». At gode folk er en ressurs. Skogbruks­næringen snakker også om å sikre seg de unge og flinke. Vi deler ut stipendier til dem, og har til og med en egen rekrutteringsminister i land­bruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen som har viet temaet stor oppmerksomhet. Det er også gledelig å se at søkertallene til skogbruks­studier på alle nivåer har økt.

Like viktig som å fange ungdom­mens interesse for næringen er å sikre gode arbeidsforhold når de kommer inn. Så hvordan møter de nye gene­ra­sjonene dagens arbeidsliv? Og hvor­dan samarbeides det på tvers av gene­­rasjoner? Det har forfatter Øystein Bonvik nettopp skrevet bok om, «Fire generasjoner på jobben». Han beskriver blant annet generasjonenes typiske egenskaper: Babyboomers er over seksti år, lojale, kan gjerne ha én jobb hele livet og bite i seg urime­ligheter og dårlig arbeidsforhold. Generasjon X – mellom 45 og 60 år, gjør ikke det i samme grad. Det er nøkkelbarngenerasjonen som tidlig lærte å bli selvstendige og løsnings­orienterte. Millenials er mellom 30 og 45 år og har vokst opp med at «de er viktige for verden». Generasjon Z er mellom 15 og 30 år og kalles også Snowflake-genera­sjonen, som refererer til sensitivitet og følsomhet. Våre yngste genera­sjoner har helt andre forventninger til arbeidsmiljø og arbeidsforhold. De forventer å bli lyttet til og snakker om følelser og opplevelser på en ganske annen måte enn sine foreldre (og besteforeldre).

I dag forventes det at det følelsesmessige aspektet tas på alvor – ikke minst fra de unge.

Så har åpenhet rundt mellom­menneskelig omgang forandret seg mye i samfunnet de siste 10-15 årene. Det er større rom og respekt for hver­andres ulike opplevelser og følelser knyttet til hvordan vi behandler hverandre – både privat og i arbeids­livet. Me too-aksjonen bidro mye til det. Den offentlige samtalen og åpen­heten rundt psykisk helse har også endret seg betraktelig. Større åpen­het rundt selvmord, spiseforstyr­rel­ser, angst og utbrenthet har bidratt her. At offentlige personer har stått fram har betydd mye.

Alt dette har ført til at stadig flere forstår verdien av å anerkjenne hverandres følelser for å få til god kommunikasjon og dialog i vanskelige prosesser. For eksempel forteller parterapeut Andreas Løes Narum i NRKs Lev Vel hvordan et tillitsbrudd som utroskap kan heles. Det krever at den utro må være åpen og transparent ogS svare på alle spørs­mål fra sin partner etter beste evne så lenge det er nødvendig for å bygge opp tilliten igjen. At den utro gjerne vil bli ferdig med saken raskt, er for­ståelig, sier han, men for å bygge opp tilliten i relasjonen igjen, må den andre gis nok tid til helingsprosessen.

Dette er et godt prinsipp for å bygge opp alle relasjoner igjen etter et tillitsbrudd. Det tar tid å reparere vonde opplevelser og bygge opp tillit igjen. Og i dag forventes det at det følelsesmessige aspektet tas på alvor, ikke minst fra de unge. 1. januar i år kom også «psykososiale forhold på jobb» inn i arbeidsmiljøloven, for å styrke vernet mot uheldige psyko­sosiale belastninger på arbeids­plassen. Det er en naturlig konsekvens av tiden vi lever i – som millenials og generasjon Z har vokst opp i, men godt mentalt arbeidsmiljø er selvsagt viktig for alle.

I dette nummeret kan du lese hvordan Viken Skog har stått i en vanskelig varslingssak i vinter, med mange involverte og omfattende granskning (se egne saker). Flere melder å ha sluttet eller blitt syke­meldt på grunn arbeidsmiljøet, som omtales med ord som «vond sak» og «krevende opplevelser». Men kom­munikasjon og dialog synes dess­verre å være mangelvare. Signalene er at saken ikke skal kommenteres og at selskapet vil videre. Dette synes som en babyboom-generasjons­strategi: vær lojal og bit det i deg. I en tid hvor «alle vil ha de unge flinke folka...». Så snakkes det også om turnover og at organisasjonen mister flinke folk.

Den nye arbeidsmiljø­loven er oppdatert og moderne og tydelig­gjør verdien av et godt psyko­sosialt arbeidsmiljø. Det er viktig – ikke minst for bedriften selv. Mindre energi lekker unødig, og arbeidet kan bli mer effektivt. Proffe og moderne bedrifter forstår verdien av dette. Et psykososialt trygt og sunt arbeidsmiljø har åpenhet, kom­mu­nikasjon og dialog rundt mellom­menneskelig omgang, og evne og tid til prosesser som heler uheldige opp­levelser og bygger ny tillit. Det er et attraktivt arbeidsmiljø som vil til­trekke unge flinke folk – i et samfunn der menneskelige ressurser er vår viktigste asset for å oppnå gode resultater.