Frykter tre mister konkurransekraft mot betong og stål

– Det er et paradoks dersom karbonlagring for sementproduksjon som koster milliarder kroner gir uttelling, mens naturlig karbonlagring i trevirke som ikke koster en krone, ikke engang skal synes i klimaregnskapet, uttaler fungerende administrerende direktør i Treindustrien Tina Sletbak-Akerø til Dagens Næringsliv (DN).

Vil forenkle og modernisere TEK17

Regjeringen ønsker å forenkle og modernisere TEK17 som en del av arbeidet for å nå målet om bygge 130.000 nye boliger innen 2030.

Forslaget til endringer har vært ute på høring. Det har fått alarmklokkene til å gå i treindustrien. Det pekes på skjev konkurranse mellom byggematerialer med nye klimaberegninger og en frykt for at betong blir prioritert som følge av karbonfangst.

– Høringsforslaget er trist lesning både i et industri- og klimaperspektiv, sier administrerende direktør Morten Leander Johansen i Splitkon til samme avis.

«Dersom høringsforslaget går igjennom, skal det blant annet kun beregnes klimagassutslipp for de 10 øverste centimeterne av tunge kjellerkonstruksjoner i betong, selv om de kan være mye tykkere», skriver DN.

«Kjellerkonstruksjonen er der de største utslippene skjer, og det skyldes stål og betong. Et forslag om å utelukke disse utslippene er oppsiktsvekkende», skriver Splitkon i sitt høringssvar.

Trematerialer får ikke uttelling

Sletbak-Akerø i Treindustrien mener trematerialer ikke får uttelling for hele byggets levetid i klimaregnskapet i forslaget fra myndighetene.

– Vi er stor tilhenger av at regelverket brukes til å sette klimakrav til bygg, men hele livsløpet må med i beregningen, sier hun til Norsk Skogbruk og viser til at materialvalg og løsninger påvirker utslipp gjennom hele levetiden, fra råvareuttak og produksjon, via bygging, drift og vedlikehold, til riving, ombruk og gjenvinning, (A til C-modul).

I sitt høringssvar til myndighetene skriver Treindustrien at de mener kravet må inkludere modul A-C for klimaregnskap og inn mot grenseverdier, med tilleggsrapportering på modul D.

«Ved å bare inkludere noen faser risikerer man å flytte utslipp mellom ulike faser, altså at man velger en løsning som har lite utslipp i det bygget settes opp, men som over tid kan medføre større klimabelastning. Vi mener det også kan medføre mindre vekt på kvalitet og levetid og gir uheldig konkurransevridning», skriver Treindustrien i sitt høringssvar og viser til følgende eksempel:

«For sement benyttes karbonfangst og lagring (CCS) for å redusere utslipp fra produksjonen av byggevarene og gir dermed effekt i A-modulen. Trebaserte produkter har i utgangpunktet lave utslipp i produksjonen, men det kan bli aktuelt å benytte CCS og Bio-CCS i forbindelse med energigjenvinning av trevirke når et bygg rives/materialer ved endt levetid. Dette vil gi effekt i C-modulen. Som eksempelet viser gir det dermed uheldige effekter på konkurransevilkår for byggevarer at kun deler av livsløpet inkluderes i klimaregnskapet i byggteknisk forskrift. Det gjør også at man ikke synliggjør og gir uttelling for lagringseffekt av biogent karbon, som er en naturlig og kostnadseffektiv karbonlagring».

Akerø poengterer at byggematerialer i tre lagrer karbon i bygget i lang tid, samtidig som nye trær vokser. Likevel er et foreslått fra myndighetene å holde biogent karbon utenfor klimagassregnskapet.

– I stedet for at effekten av karbonopptaket i trevirket nulles ut, som om trevirket brennes straks det hogges, bør regelverket stimulere til mer karbonlagring i bygg, sier hun.

Treindustrien ønsker at myndighetene skal se til andre land, som Danmark og Finland, som har valgt en annen veg. Akerø viser til at i disse to landene inngår hele livsløpet, modul A til C – i klimaregnskapene som teller mot grenseverdier.

– Vi mener det bør legges opp til en dynamisk eller tidsvektet metode som gir uttelling for den midlertidige karbonlagringen som skjer menes trevirket er i bygget og nye trær vokser opp, sier Akerø.

Betongindustrien heller ikke fornøyde

Ifølge DN er heller ikke betongindustrien fornøyd med forslaget fra myndighetene.

Betong Norge skriver i sitt høringssvar at standardiserte transportavstander gir en uriktig fremstilling av produktenes utslippsprofil levert på byggeplass.

«Dette kan for eksempel gjelde massivtreelementer og andre prefabrikkerte byggematerialer som importeres fra europeiske produsenter. Dersom slike transportutslipp ikke fanges opp på en realistisk måte, kan effekten være at utenlandske leverandører får et konkurransefortrinn når sluttbruker vurderer alle variable, men der man setter en kort og sjablongmessig transport fra produksjon til marked», skriver bransjeforeningen i sitt høringsvar.

Betong Norge mener at levetid og utskiftingsbehov må behandles på en måte som likebehandler materialgruppene.

«Betong har lang levetid, lavt vedlikeholdsbehov og begrenset utskiftingsbehov sammenlignet med andre materialer. Dette er egenskaper som bør komme tydeligere til uttrykk både i beregningene og i fastsettelsen av grenseverdier», påpeker Betong Norge.

Mottatt 133 høringssvar

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har mottatt totalt 133 høringssvar Assisterende direktør Hanne Kofstadmoen i DiBK uttaler til DN at en oppsummering av høringsuttalelsene vil oversendt Kommunal- og distriktsdepartementet.

Hun har til avisa denne kommentaren til kritikken fra Treindustrien mot beregningsprinsippet der opptak og utslipp nuller hverandre ut:

– Det vil gi et riktig bilde av hele regnestykket, som også inkluderer fasen der materialene tas ut av bruk, uttaler Kofstadmoen til DN.

Splikon frykter det blir skjev konkurranse mellom materialene med nye klimaberegninger. Administrerende direktør Johansen påpeker til DN at spesielt massivtre, men også trekonstruksjoner generelt, har sin fordel ved at de kan gjenbrukes i generasjoner uten store merkostnader.

– Tre kommer relativt sett dårligere ut enn betong og stål. Tre kan miste sin konkurransekraft i byggemarkedet, sier Johansen.