historisk
Gjenreising av Klevasmia
Et viktig stykke trøndersk håndverkshistorie får nytt liv, når Skogselskapet i Trøndelag deltar i gjenreisingen av Klevasmia fra Hovin i Melhus.
Skogselskapet i Trøndelag har blitt involvert i gjenreising av Klevasmia fra gården Kleva på Hovin i Melhus. Den skulle rives og saneres, men noen ildsjeler tok i stedet vare på bygget og fikk lagret det på en låve i kommunen. «Klevasmias Venner» rettet så en forespørsel om mulig tomt på vår eiendom Sandholtan i Melhus, som ligger 5,5 kilometer fra smias opprinnelige plassering. Dette var interessant siden vi har kulturminnene i vår skog, der øksa og smeden var en forutsetning for aktivitet. På Sandholtan var det sagbruk allerede fra 1635, og utstrakt tjærebrenning og kølbrenning fra samme tidsperiode.
Etter hvert ble tilknytningen til smia enda mer interessant. Vi fikk innsikt i smedbøker fra tre tidsperioder der både kunder og produkt er loggført. Et av spesialproduktene var plantehakker – hele 8000 i tallet. Her har vi oversikt i detalj om både kunder, pris og annet for 1767 av plantehakkene.
Ideen til denne virksomheten kan vi kanskje spore tilbake til oss selv: I årsmeldingen for Trøndelagen Skogselskab anno 1900 kan vi lese følgende fra et plantekurs. «De repræsentanter, som ønsket, fik med sig hjem en plantehakke som model. Det var da meningen at smeden i hjembygden skulde arbeide efter modellen.»
Vi finner oss selv som kunder – både i nord og sør i fylket. Videre finner vi skogselskapene i Østfold, Akershus, Helgeland, Nordre Østerdal Skogforening og Søndre Østerdal Skogforening (Skogselskapet i Hedmark). Videre er Skogforvaltningen i Øst-Finnmark, Jønsberg og skogforvalterne Hennig, Heimbeck og Lie (Skogskolen på Steinkjer) kunder. Oppland Landbruksskole Storhove og Storsteigen Landbruksskole har også kjøpt plantehakker. Vi finner også Gravberget Skoger A/L, Ranheim Papirfabrikk og C. Frogner Jernvareforretning i Oslo på kundelista, samt Skogbruksutstillingen på Elverum i 1906.
Vi er interessert i om noen har opplysninger som kan gi oss ytterligere utbredelse av både plantehakker, blinkeøkser og merkeøkser. Produktene er gjerne merket I.M., der M er Moum og I er enten Iver eller Ingebrigt. Klevasmias Venner har en FB-gruppe. Her er det bare å dele.
Vi ser også at tidligere eier av Sandholtan, Eberhart Bakker, er kunde – både som privatperson, men også som ansatt hos M. Thams & Co.
Foreløpig har vi oversikt over fem generasjoner smeder. Den siste smeden i Klevasmia ga seg på 1960-tallet. Siden har smia stått til forfall. «Klevasmias venner» demonterte smia i 2021 og sørget for trygg lagring. Ved demontering ble alle stokker ble merket av sakkyndig håndtverker – den samme som er benyttet ved gjenreisinga.
15 juli ble smia transportert til Sandholtan. I forkant var tomta planert. Arbeidet med bygget startet i begynnelsen av september. Det har vært aktivitet nesten hver ukedag, med unntak av de verste uværsdagene. To profesjonelle håndverkere og seks frivillige i ulik grad har vært i aktivitet med hogging og transport av tømmer, rying av tømmer til laftestokker, produksjon av sperrer og taktro med motorsagbruk, håndtlanging med mer. Taktro ble ferdiglagt 4. november, og takplater kommer på og huset blir tett i løpet av samme uke. I trinn 1, som er selve bygget, gjenstår da vinduer og dører (igangsatt), og steinsetting/mur – bygget hviler foreløpig på hjørnesteiner.
Trinn 2 er ei esse med utstyr til å kunne gjennomføre smiing, samt samle utstyr og produkter som er relevant for smia. Her inngår også diplomer fra utstillinger land og strand. Belgen er på plass.
Sandholtan er en unik lokalitet for formidling av skogbruk i fortid, nåtid og fremtid der ei smie også kan få sin plass. Formålet med bevaring av smia er å restaurere bygget og smia, koble smedgjerningen opp mot bruken av produktene både lokalt og nasjonalt, samt gjøre smia operativt til bruk og opplæring.
Stiftelsen UNI, som støtter tiltak som verner mennesker og historiske bygninger, har bevilget 75.000 kroner til gjenreising og formidling av Klevasmia.
