Hogst i konfliktfylt skog

Det er en åskam nesten innerst ved Bunnefjorden i Ås kommune, som har vært stridens kjerne. I det bratteste terrenget på begge sider av skogen er det avsatt to nøkkelbiotoper.

Mellom disse har skogeier Arnt Kvæstad ønsket hogst i noen år. I et intervju til Viken Skog uttalte han seg i forkant av hogsten, som ble gjennomført i februar, om motstand mot hogsten.

– Skogen er hogstmoden, og jeg ønsker å ta ut virke. Noen vil at jeg skal la være å hogge og at jeg heller bør prøve å få skogen vernet, men jeg mener skjøtsel er det beste for skogen – nå og for fremtiden, har skogeieren uttalt på Viken Skog sin internettside.

Kvæstad sier han har vært opptatt av at skogen skal brukes slik den har blitt i mange århundrer, men også at hogsten skal være skånsom.

Politisk prosess og demonstrasjon i skogen

Naturvernforbundet i Ås har kjempet mot hogsten, og ønsker at Vestnebba skal vernes som et kommunalt verneområde etter plan- og bygningsloven. Samtidig har det også pågått en politisk prosess for å vurdere varig vern av skogområdet Vestnebba.

Til tross for at et flertall i kommunestyret i oktober vurderte vern av Vestnebba som et spesielt natur- og friluftsområde, ble hogsten gjennomført i februar.

Det gikk heller ikke upåaktet hen. Demonstranter prøvde å stanse hogsten, men ble bortvist av politiet, ifølge Ås Avis.

Viken Skog: – Skånsom hogst

Det er ikke søknadsplikt for hogst i Ås kommune. Viken Skog var i forkant klar på at hogsten skulle bli gjennomført etter lover og forskrifter, samt de 30 kravpunktene i Norsk PEFC Skogstandard.

– Det helhetlige aspektet er at vi skal gjennomføre en skånsom hogst i denne furuskogen, hovedsakelig med lukkede hogstformer. Det er planlagt på en måte der vi tar hensyn til miljøverdier, kulturminner og friluftslivet. Samtidig kan skogeieren få inntekt fra eiendommen, og tømmeret skal bli til produkter samfunnet har behov for, påpeker skogbruksleder Glenn Øyvind Skåtan i nyhetssaken på Viken Skog sin internettside.

– Fullstendig feil

Også etter at hogsten ble gjennomført, har debatten gått videre i lokalmedia mellom naturvernere og representanter for skogeierne.

Otto Kjus, skogeier og styremedlem i Follo skogeierlag, skriver følgende i et leserinnlegg i Ås Avis:

«En kan i mange innlegg på FB og i Ås Avis lese at skogeiere bare tar seg til rette og kan gjøre som de vil. Dette er fullstendig feil. Vi har først og fremst Skogbruksloven som framfor alt krever at når skog avvirkes, så skal ny skog etableres. Videre er all hogst og omsetning av tømmer underlagt en sertifiseringsordning (f. eks Norsk PEFC skogstandard) som skogeier er pliktig til å etterkomme».

Han skriver at det er innslag av råtten gran i tømmeret fra Vestnebba.

«Andelen av slikt virke ville bare øke med tiden om trærne ikke blir hogd. I tømmer som ikke benyttes og blir liggende og råtne, så vil karbonet over tid lekke ut i lufta. Det er ingen uenighet om at biologien og mangfoldet av liv endrer seg i skogen med økende alder og med graden av nedbrytning. De arter en finner i gamle trær og i gammel skog er verdifulle. På Vestnebba står mye skog tilbake, og det er fortsatt rikt innslag av gamle og tørre trær, både stående og liggende».

Mener Vestnebba ikke passer for skogbruk

Gunnar Bengtssson, politisk leder, i Naturvernforbundet i Ås, svarer i et leserinnlegg i samme avis at det kun er mellom en og to prosent urskog igjen i landet, og litt mer gammel skog.

«På fem dagers effektiv hogst ble den naturlignenede skogen på toppen av Vestnebba borte. Riktignok er det spart en del levende og døde trær, men det er uklart hvordan de påvirkes i et nytt miljø etter hogsten. Det som er igjen, kan ikke kalles naturlignende. Det vil ta rundt tohundre år uten skogbruk for å få skogen tilbake».

Bengtsson og Naturvernforbundet peker på at protesten mot hogst på Vestnebba bunner i at de små arealene med den mest verdifulle skogen med størst biologisk mangfold, flere naturtyper og stor verdi for friluftslivet, drives som produksjonsskog.

«Verdien av den gjenværende naturskogen eller naturlignende skogen er for fellesskapet og naturen selv mye større enn skogbruksverdien», skriver Bengtsson.

Han mener Vestnebba ikke passer for skogbruk:

«Istedenfor skogbruk med planteskog ønsker vi fri utvikling av skogen, muligens med noen restaureringstiltak, selv om det vil ta veldig mange år før det blir en naturlignende skog. Sammen med Kjøyabukta, som allerede er vernet, vil det på et begrenset område sikres en rekke naturtyper med til sammen stort biologisk mangfold, fra mudderbunn i fjorden til furuskog på toppen. Naturvernforbundet ser det naturlig at skogeier kompenseres for restriksjoner på fremtidig skogsdrift, enten i form av penger eller makeskifte».

Bengtsson skriver at Naturvernforbundet i Ås er positive til skogbruk med smarte maskiner og førere - men bare der det passer.

«Vi trenger trelast, papp og papir blant annet som gode alternativer til betong og plast. Manuell hogst og hest tror vi ikke på som et foretrukkent alternativ. Det meste av flatehogsten må endres til lukka hogst. Bare et mindre areal passer for fortsatt flatehogst», skriver han.