Kan finansspekulasjoner redde regnskogen?

– Dette er en helt ny måte å drive miljø­vern på, ved at fondet med norske penger må ta risiko og satse på en risikopremie på obligasjoner i utviklingsland, sier Arild Angelsen, professor i utviklings- og miljø­økonomi ved Handelshøgskolen, NMBU.

Han prøver å forklare hva Tropical Forest Forever Facility (TFFF) egent­lig er. Utgangspunktet er å etablere et internasjonalt fond, som skal inve­stere penger og få en meravkastning, som deretter skal deles ut til land som verner tropisk skog. Formålet er å gi landene en sikker finansiering som varer.

– TFFF har et enkelt mål, som også ligger til grunn for Norges regnskog­satsing: Det skal lønne seg mer for regnskogland å bevare skogen enn å hogge den ned. Landene får fire dollar per hektar intakt skog. Sam­tidig trekkes det kraftig i utbetal­ing­ene for hver hektar som avskoges – først 400 dollar, deretter 800 dollar. Land som holder avskogingen under 0,5 prosent i året, vil dermed motta årlig støtte for skogbevaring, forklarer han.

Norge leder an

Norge har, som et av de første land­ene i verden, annonsert at de vil bidra med inntil 30 milliarder kroner i lån til TFFF over ti år.

– Fondet ble lansert av Brasils presi­dent Lula da Silva under klima­for­handlingene (COP) i Belém i novem­ber, sier CICERO-forsker Solveig Aamodt, som var til stede der. Hun opplever at fondet er et viktig og inno­vativt initiativ som kan gi ny giv til bevaring av regnskogen. Det ble lan­sert som en av Brasils hovedsatsinger under klimatoppmøtet.

– Lanseringen fikk mye oppmerk­somhet på COP’en, men brasilian­erne er nok litt skuffet over at ikke flere land lovet penger fra starten av. Blant annet bidro Storbritannia med eks­pertise og råd i prosessen med å ut­arbeide fondet, men de har foreløpig ikke fulgt opp med å investere penger, sier Aamodt.

Størst skog – mest penger

Land som har lovet penger, utenom Norge, er Brasil, Indonesia, Tyskland og Frankrike. Det er kanskje rart at Brasil og Indonesia, som selv er regn­skogland, skal bidra inn?

– Tanken er at landene skal få mer tilbake enn de betaler inn. Siden initiativet er etablert av skoglandene selv, har de også bidratt økonomisk. Brasil tok initiativet nettopp fordi de ønsket en ordning som kan gi store inntekter til land med mye skog, sier Aamodt. Land som Brasil, DR Kongo og Indonesia har derfor mest å vinne.

Angelsen understreker at fondet skal skape inntekter gjennom inve­steringer i finansmarkedene, der høyere forventet avkastning også innebærer høyere risiko. Over lang tid – flere tiår – er målet å gå i pluss. Samtidig peker han på at invester­inger i obligasjoner i framvoksende økonomier er risikofylte, og at av­kastningen de siste ti årene faktisk har vært lavere enn for sikre obliga­sjoner.

Han poengterer at Norges valg om å bidra med kapital, også har en politisk dimensjon.

– Dette er en ide fra Brasil, og vi vil jo helst være positiv til initiativ som kommer fra det globale sør. Derfor er det en politisk dynamikk her også. Og, utsiktene for å mobili­sere regnskogstøtte fra karbon­marke­dene er redusert de siste årene, så nye initiativ ønskes velkommen. Kanskje litt for ukritisk, avslutter han.