Minneskleivgrana R.I.P.

Gamle trær har alltid vært fascinerende – bare ta en kikk på August Cappelens bilder av urskog, utdøende urskog, og utdøende urskog i uvær, som han malte på midten av 1800-tallet. Vi har lenge visst at furu og einer kan bli over 1000 år, men hvor gammel blir grana? Ved Storvollen i Selbu ble det på 1930-tallet hogd et par grantrær som var over 480 år ifølge Eidem i 1943), og «Gamla» på Oppkuven var 469 år da den døde i 2014. I fjellskogen i Alpene er det registrert aldre opptil 650 år ifølge Hillgarter i 1971.

Skoghistorie i Trillemarka – Minneskleivgrana

Siden 1990-tallet har vi studert skoghistorie i Trillemarka, og sommeren 2003 gjorde vi to interessante funn, som vi skrev om i Norsk Skogbruk 12-2003. Først fant vi ei levende gran som var 479 år – den stod i kleiva nedenfor setra til Olav Traaen og fikk navnet Minneskleivgrana. Siden da har vi jevnlig besøkt grana, som raskt passerte begge Selbu-granene i alder. Deretter oppdaget vi en granstubbe etter hogst som viste seg å være hele 521 år (etter seinere kryssdatering). Grana kunne altså bli over 500 år også i Norge, men Minneskleivgrana var den eldste som fremdeles levde.

Minneskleivgrana spirte i 1524 og nærmet seg raskt 500. Sommeren 2024 fikk vi imidlertid den triste beskjeden fra Olav Traaen om at grana hadde tørket inn og dødd – den rakk akkurat å fylle 500 år. Høsten 2025 besøkte vi grana, sammen med Eivind Handegard og Sverre Tunstad fra NIBIO, og Dag Lislien som eier skogen i denne delen av reservatet. Da hang det fremdeles noen tørre brune nåler igjen på greinene. Vi la også merke til at det var mange andre tørrgraner i området, kanskje var det tørke­sommeren i 2018 som til slutt tok knekken på Minneskleivgrana.

Nyere funn

I nyere tid har det dukket opp flere graner som er eldre enn Minneskleivgrana, både i Norge og Sverige. I Vilhelmina i Sverige fant Mats Niklasson i 1999 ei gjensatt gran etter hogst som da hadde en minimumsalder på 587 år. Trolig var den over 600, da det var en del råte i margen som gjorde det vanskelig å bregne spirepunktet. Grana blåste over ende noen år seinere. I 1998 fant Leif Kullman ei lita krummholz-gran 300 meter over tregrensen ved Storsnasen i Jämtland. Han sagde over den 12 cm tykke stammen ved bakken og telte hele 608 årringer! Grana var bare ei kraggete liten busk. (I 2004 fant Kullman ei annen liten krummholzgran – Old Tjikko – i Fulufjället nasjonalpark, ofte omtalt som verdens eldste tre. Gamle vedrester under bakken ble 14C-datert 9550 år tilbake og antas å tilhøre samme klonete tre, uten at dette er genetisk dokumentert.)

Disse svenske funnene trigget oss til å lete mer i Trille­marka (Castagneri, Storaunet & Rolstad 2013), og i 2009 fant vi ei gran i fjellskogen innerst i Nedalen som spirte i 1480, noe vi omtalte i en forskningsrapport i 2013 sammen med Castagneri. «Nedalsgrana» lever i beste velgående og fylte 546 år i år. Nylig dukket det opp nok ei gammel gran, denne gangen i det foreslåtte verneområdet i Engermarka i Trysil-Engerdalen. En borprøve tatt av Tore Stengrundet og Oddmund Wold i 2023 kunne peke på et spireår i 1497 – Engermarkgrana er 529 år i år. Ei annen gran som står i nærheten av den hogde 521-år stubben i Trillemarka – Dyre­nattengrana – er nå 496 år. Om fire år er kanskje den også med i 500-år klubben.

Hvor gammel kan grana bli?

Hva kan vi lære av disse funnene? For det første; det er ikke de største trærne som er eldst. Store trær har gjerne vokst raskt med breie årringer, noe som gjør dem mer utsatt for råte og vindfellinger. Skal du bli riktig gammel må du vokse på dårlig mark, eller høyt i fjellskogen, slik at du har jevn, sakte vekst. Minneskleivgrana har i lange perioder bare hatt en gjennomsnittlig årringbredde på 0,2-0,3 mm og krummholzgrana til Kullman hadde en gjen­nomsnittlig årringbredde på 0,1 mm.

Dernest har vi ofte sett at de riktig gamle trærne har hatt toppbrekk, med påfølgende nye oppvoksende greiner. Dette synes å ha gitt trærne ny vitalitet en periode framover. Alle de tre eldste 500-åringene har oppvoksende sidegreiner etter toppbrekk – Nedalsgrana har vært gjennom minst to slike episoder. Minneskleivgrana skiller seg i så måte ut ved at den har en ganske gjennomgående rett stamme. Til en viss grad kan slike toppbrekk sees på som en parallell til styvede lauvtrær, som kan bli riktig gamle hvis de blir holdt nede.

Sist, men ikke minst, skal du ha litt flaks for å bli så gammel. Nå har vi lett etter gamle trær i Trillemarka i nesten 30 år og funnet kun tre 500-åringer. Den ene var hogd – delegrana ved Dyrenattane. De to andre i Minnes­kleiva og Nedalen har begge barksår etter gamle blinke­merker, men av ukjente årsaker ble de ikke hogd. Per Eidem fant hele seks graner i Selbu som var over 400 år – alle var hogde. Dette viser med all tydelighet hvor hardt skogen i Norge har vært utnyttet historisk. Helt urørte arealer med urskog finnes knapt.

Oppsummert kan vi nå med relativt god dokumentasjon slå fast at grana i Norge (Picea abies) kan bli 500-600 år gammel hvis den får stå i fred. I så måte må den se seg slått av furu, einer, barlind og eik, men det er likevel en anselig alder. Og Nedalsgrana er, så vidt vi kjenner til, enn så lenge Nord-Europas eldste nålevende gran.