DEBATT
Høster uten å så
«Høster uten å så», er et hovedtema Norsk Skogbruk 6-2026. Bernt-Håvard Øyen, med sin solide kunnskap om skogreisingssaken i Norge, refereres i en lengre artikkel om utviklingen i kystskogbruket. Dette er en meget viktig orientering om hvordan skogtilstanden i kystlandskapet har forandret seg gjennom flere hundre år.
Publisert
Sist oppdatert
Teksten står for skribentens regning. Vil du delta i debatten, kan du sende ditt innlegg til line.venn@norsk-skogbruk.no.
At kysten har vært kledd med barskog i flere perioder sammen med gjentagende avskoging, er viktig kunnskap når en skal forme skogpolitikken for den høstingsperioden vi står foran, og påfølgende planting og ungskogpleie som skal hindre gjengroing og tap av produksjonsarealer. Her har vi et skogfaglig basert skogreisingsprogram å støtte oss på når en skal fornye skogarealene.
Med de klimaendringer vi opplever, blir all den kunnskap vi har skaffet oss gjennom forsøk med fremmede treslag, i kystnære strøk, viktig når vi nå skal ta stilling til valg av treslag i neste omløp. De såkalte forhatte fremmede treslagene, kan bli en del av redningen for norsk skogproduksjonen. En skogproduksjon vi i er helt avhengig, for å lykkes med det grønne skiftet. Allerede i Kystskogmeldinga 2008, ble det tatt til orde for en klimatilpasset skogpolitikk.
Også Innlandsskogbruket ser at klimaendringene kan gjøre det nødvendig å tenke nytt om treslagsvalg.
Sitkagrana har eksempelvis vist seg å trives utmerket i de værharde kystnære områdene og er overlegen den norske grana i produksjon.
Redaktør Line Venn har en god oppsummering over temaet på lederplass. Norsk Skogbruk 6-2026 bør leses av stortingspolitikerne, som har hovedansvaret for å forme en bærekraftig skogpolitikk, som skuer langt utover den synsing og nostalgi som delvis preger dagens skogdebatt.
