Skogfagsstudiet i Steinkjer, status etter første semester

Tre studenter stilte til intervju; Jørgen Elstad (33 år), Emil Toresen (20 år) og Einar Staberg (22 år). Alle tre forteller at de vurderte å studere skogfag på andre studieplasser etter å ha fått mersmak fra arbeidslivet, videregående eller tidligere erfaringer i skogbruket. Da skogfagsstudiet åpnet i Steinkjer, var det et lett valg å søke seg inn på studiestedet i hjem­traktene. Studiestedet tilbyr både bachelor og årsstudium i skogfag.

De tre forteller at den sammen­satte klassen med årsstudium- og bachelorstudenter består av to jenter og resten gutter, hovedsakelig i 20-åra, og opplever at det har utviklet seg et godt studie- og klassemiljø.

– Jeg var jo redd for at det skulle bli veldig gruppert etter studie­retning, men alle går overens med alle, og det er opplegg på kveldstid og i helgene hvor alle er inviterte. I tillegg har vi blitt en veldig god gjeng i klassen, sier Toresen.

Oppbygningen av studiet

Bachelorstudiet er bygd opp med en hovedandel skogfagsemner det første og andre semesteret. Andelen realfag øker på semester tre og fire. I det tredje semesteret har studentene også en praksisperiode i en valgfri næring i nærområdet. I semester fem får studentene velge om de vil dra på utveksling eller ta ulike valgfag, mens det sjette semesteret er hoved­sakelig avsatt til en 15-poengers bacheloroppgave, ved siden av to skogfagsemner. Årstudiet er identisk som det første året på bacheloren, som gjør det lett for de som ønsker å fortsette på bachelor å hoppe videre.

Skogfagstudiet skiller seg ut ved at de har en mentorordning. Hver elev får tildelt en mentor fra næringa som de jobber tett med fra starten av studiet. Studieveileder Kirsten Fossan forteller at de har opp mot 30 praksis­­plasser fordelt på rundt 20 bedrifter.

– Jeg har jobbet som studieveileder i mange år, på ulike studier, men akkurat skogfaget er helt unikt med den støtten vi har fra arbeids­markedet. Både private og offentlige aktører er tydelig på at denne kompetansen trenger vi sårt, sier Fossen.

Det første semesteret

Så hvordan har det første semesteret gått? Elstad forteller at det har vært en litt brå start for han etter å ha hatt en pause fra skolebenken i 15 år, men at det har gått bra, og at fagene er greie. Han merker seg at det har blitt mer søkelys på framtidens skogfag i form av forvaltning av naturen som helhet, ikke kun skogfag.

Toresen sier han synes det er fint hvor aktive lærerne er, og at de er opptatt av å høre studentenes men­inger om studiet, og hvordan det kan gjøres bedre. Han forteller også at studentene er i startfasen på å opp­rette en egen linjeforening, som de har kalt Kjerneveden.

Staberg støtter opp om at lærerne er aktive, og supplerer med at siden de er få i klassen får de tettere opp­følging. Siden de er første kullet på det gjenoppstartede studiet, opplever de også å være litt prøvekaniner – hva fungerer og hva fungerer ikke, men de blir også tatt på alvor når de gir tilbakemeldinger.

Universitetslektor og foreleser på skogfagsstudiet, Stig Tronstad priser årets studenter.

– De er veldig pliktoppfyllende. De møter opp, og sier de ifra på forhånd hvis de er borte en dag. De er en god, sammensveiset gjeng, og jeg tror at et godt studentmiljø skaper engasje­ment for undervisninga.

Færre enn forventet

Til tross for gode søkertall (Norsk Skogbruk nr 5, 2025), er det kun i dag ni studenter på totalt 25 studie­plasser, fordelt på bachelorstudiet og årsstudium. Men begge studentene som går på årsstudium vil fortsette videre på bachelorgraden i skogfag. Det bekrefter Toresen, som er en av disse to.

– Vi håper at det blir flere til høsten, så studiet består, for det virker som om det er behov for flere med skog­fagsutdanning, sier Elstad.

– Det er et stort fagmiljø i området, og i Steinkjer og Trøndelag er det mye skog og stor variasjon i skogen, som gir et bredt spekter på ulik drift. Slik sett tror jeg det er en bra plass å ha en skoglinje.

– Det er også veldig populært å ta natur­forvaltning, og kanskje vil noen av søkerne til naturforvaltning vur­dere skogfag i stedet siden jobb­markedet er sikrere, selv med kun en bachelorgrad, tilføyer Staberg.

Om studiet har en framtid, vil hovedsakelig avhengige av andelen studenter, påpeker Tronstad.

– Veien blir jo til mens den gåes, som det så fint heter. Det er viktig å fortløpende vurdere endringer i emner og sammensetning av inn­hold, men det det viktigste er jo at vi får noen flere studenter.