Ny bok om lukkede hogstformer

Tekst: Lars Sandved Dalen, NIBIO / Cathrine Glosli, NMBU

I en verden der skogen skal bidra på stadig nye måter – enten det nå er som leveområde for mange arter sopper, insekter, fugler og pattedyr, tømmer til treforedling, eller foto­syntese til karbonfangst, som tur­område og jaktterreng – er det stadig tydeligere at det mange steder og av mange grunner trengs nytenkning og gode alternativer til dagens forvalt­ningspraksis.
– Selv om det nødvendigvis ikke går an å gi et fullstendig bilde av alle aspekter ved lukkede hogstformer, så viser denne boka at det er mulig å bruke eksisterende metodekunnskap til å begynne med lukkede hogst­former i våre nordiske skoger i dag, sier skogforsker og professor ved NMBU, Andreas Brunner, en av forfatterne bak den nye boka.
Skogforskere og eksperter på skogforvaltning i Norge, Sverige og Finland har utforsket emnet lukkede hogst­former, med tanke på blant annet foryngelse, genetiske effekter, tømmerproduksjon, og ikke minst biologisk mangfold.
– Boka er en viktig kilde til kunn­skap – både for forskere, forvaltning og skogeiere som ønsker å holde seg oppdatert når det gjelder lukkede hogstformer, sier Brunner.

Tittel: Continuous Cover Forestry in Boreal Nordic Countries.
Forlag: Springer
År: 2025
Sider: 292
Forfattere: Pasi Rautio, Johanna Routa, Saija Huuskonen, Emma Holmström, Jonas Cedergren og Christian Kuehne 2024. (Et samarbeid mellom forskningsinstitusjonene Natural Resources Institute – LUKE i Finlkand, Sveriges Lantbruksuniversitet – SLU i Sverige og Norsk institutt for bioøkonomi – Nibio i Norge.)
ISBN: 978-3-031-70483-3 eller 978-3-031-70484-0 (eBook)
Digital tilgang: doi.org/10.1007/978-3-031-70484-0
(Boka har en såkalt open access – altså ubegrenset lesetilgang for alle interesserte.)

Stor interesse for lukkede hogstformer
– Det er veldig stor interesse blant skogeierne og skog­forvalterne for lukkede hogstformer nå, sier NMBU-professoren.
Sammen med 85 norske, svenske og finske skogforsker­kollegaer har Brunner deltatt i arbeidet med å samle dokumentasjon om hvordan alternative hogstformer til flatehogst vil påvirke fremtidens skogbruk.
– Den boreale barskogen i de tre landene har lignende økologiske forhold, og kunnskapen om skogen og de ulike hogstformene kan derfor lett overføres, sier Brunner.
Resultatet foreligger nå i boka utgitt på Springer forlag. Boka er open access, og fritt tilgjengelig for alle interesserte.

I Sverige og Finland har det i over ti år vært en voksende interesse for lukkede hogstformer, men også i det norske skogbruket har det de siste årene oppstått en gryende interesse for alternativer til flatehogst. Et eks­empel er i forbindelse med revisjonen av retningslinjene for skogsertifi­ser­ings­ordningen PEFC Norge i 2022, da et av målene nettopp var å øke arealet med lukkede hogstformer.
– Mye tyder på at andelen lukkede hogstformer vil øke i tida som kommer. Og som et resultat av dette øker også behovet for kunnskap om lukkede hogstformer, sier Brunner..
Det har imidlertid vært veldig lite praksis med lukkede hogstformer i Norge de siste 75 årene, og dermed også få skogforskningsforsøk. Derfor mangler det både kunnskap og erfaring.
– Vi må unngå feilene som ble gjort for over 100 år siden, da skogbruket brukte plukkhogst, og skogen ble hogd altfor sterkt og ukontrollert. Derfor er det så viktig med ny kunn­skap om lukkede hogstformer. Det er også viktig at kunnskapen vi har for­midles til brukerne og at den tas i bruk i praksis, understreker Brunner.
Den nye boka om lukkede hogst­former i Norge, Sverige og Finland viser frem nettopp den kunnskapen.
– Vi har dessuten grunnleggende kunnskap om hvordan skogen reagerer på ulike typer skogbehandling, noe som hjelper oss med å overføre kunn­skap om lukkede hogstformer også fra andre regioner i Europa, sier Brunner.
Han forklarer at klimatilpasningen av den nordlige, boreale skogen skjer samtidig, og at lukkede hogstformer derfor må tilpasses de lokale forhold­ene. På denne måten kan lukkede hogstformer også benyttes i skog­bestand med treslagsblanding og med lyskrevende treslag, slik som for eksempel furu og eik.
– Det er imidlertid viktig å være klar over at vi mangler erfaring på dette området, og at det derfor er stor usikkerhet om fremtidige vekst­betingelser, påpeker Brunner.

Utfordrende å gå fra flatehogst til bledningshogst
Men, det er ikke slik at lukkede hogster er egnet eller tilrådelig alle steder.
− Lukkede hogstformer vil sann­synligvis ikke løse alle problemene som for tiden tilskrives flatehogst i de norske, svenske og finske skoger, sier Christian Kuehne, forsker i skog­skjøtsel ved NIBIO på Ås, og en av redaktørene av den nye boka.
Han forklarer at en vellykket, og økonomisk gjennomførbar, imple­mentering av lukkede hogster både krever opplært personell og en permanent infrastruktur av skogs­bilveger.
− Det er sannsynlig at lukkede hogster vil fungere bedre enn flate­hogst under spesifikke forhold og for visse sett av forvaltningsmål, sier Kuehne.
Et eksempel på dette er hvordan kommunale skogadministrasjoner i Norge, Sverige og Finland allerede har begynt å endre til lukkede hogst­former i skoger nær de store byene, slik som Oslo kommuneskoger gjorde for over 10 år siden.
En utfordring med lukkede hogst­former er selve omstillingen av skog­bestand som er etablert og tidligere forvaltet med flatehogst. Omstilling til lukkede hogstformer vil derfor bli et viktig tema for norsk skogforvalt­ning de neste tiårene.
Ikke minst er omstillingen til såkalt bledningshogst, der trær i alle aldre og størrelser står om hverandre, en langvarig prosess som krever detaljert oppfølging.
− I dag mangler skogeiere, og de som hogger skogen, en form for «Best practice», altså praktiske råd og an­befalinger for nordiske forhold, for å gjøre om jevnaldrende skogbestand, forklarer Kuehne.
Forskningen på omstilling til bled­ningsskog i Norge ble først satt i gang i 2022.

Store utfordringer for fremtidens skogskjøtsel
Det knyttes store forventninger til skogene og skogøkosystemene i våre nordiske skoger. Skogen i Norge, Sverige og Finland forventes å fylle mange forskjellige forvaltningsmål, slik som produksjon av råvarer til treforedlingsindustrien, karbon­binding, vern av biodiversitet og ikke minst tilpasning til klimaendringer. Noen av disse forvaltningsmålene kan være i konflikt med hverandre, og det vil være nødvendig med et bredt spekter av ulike skogskjøtsels-metoder for å møte de motstridende målene.
− Mens lukkede hogstformer sann­synligvis vil få bredere anvendelse både i Norge, Sverige og Finland i de kom­mende årene, kan dette skje parallelt med flatehogst som dominerende hogstform, sier NIBIO-forskeren.
− Som en følge av dette, og for å sikre en bedre, mer balansert og målrettet levering av varer og økosystem­tjenester fra våre nordiske skoger, er det imidlertid nødvendig med mer forskning på effektene av de ulike luk­kede hogstformene, avslutter Kuehne.