Fra 500 gram frø til 500 kubikkmeter tømmer

I 1952 ble det plantet 6,5 dekar sitka­gran på Spjutnes. På midten av 1980-­

tallet forsvant 1,5 dekar i forbindelse med bygging av Kystriksveien. Hogst av det gjenværende arealet har vært vurdert i flere år, men først i år ble det gjennomført. Etter 78 år fra frø til ferdig trevirke har 506 kubikk­meter funnet veien til både MM Follacell og Aavatsmark Sag.

500 gram frø

Dette bestandet har hatt stor inter­esse, blant annet fordi det er blant de eldste sitkaplantingene i Trøndelag. Frøet ble sådd i 1948 – et frøparti på 500 gram. Proveniensen antas å være fra Queen Charlotte Island i Canada (dagens Haida Gwai), som var vanlig for planteskolen på den tiden. I års­meldingen for 1952 står det at det ble plantet 3 600 fireårige sitkagran på lokaliteten Valen.

Utvikling og produksjon

Det er utført tremålinger i felt i 1989, 1999 og 2014 i samarbeid med kom­munen. Resultatene viser en impo­nerende vekst:

1989: 25,97 kubikkmeter/dekar (stående kubikkmasse under bark)

1999: 48,09 kubikkmeter/dekar

2014: 86,53 kubikkmeter/dekar

I år ble det hogd drøyt 500 kubikk­meter på rundt fem dekar – omtrent 100 kubikkmeter per dekar. Dette er en svært høy og intensiv produksjon, hvor nærmere 80 prosent havner på sagbenken.

Økonomisk resultat og anvendelse

Bruttoverdien ble nærmere 70 000 kroner per dekar, og etter fratrekk av driftskostnader endte resultatet på omkring 45 000 kroner per dekar. Både sagtømmer og massevirke blir foredlet til emballasjeformål – fra frakt av betongelementer til potetkasser og papp. Noe går til bioenergi på kort sikt. På lang sikt vil også produktene ende som energi. Totalt energi­utbyttet fra feltet vil da være på tilsvarende 200–250 000 kWh per dekar. Samlet sett har fem dekar sitkagran skapt arbeid og verdier for mellom tre og fire millioner kroner.

Sitkagranens rolle fremover

Sitkagran har fått et dårlig rykte på grunn av sin evne til å spre seg natur­lig og konkurrere ut annen vegetasjon. Likevel kan treslaget få betydning i møte med et endret klima, der valget kan bli skog eller ikke skog. Det er derfor relevant å opprettholde kunnskapen om treslaget – både når det gjelder økologi og bruk. Det er lenge siden det ble plantet sitkagran for skogproduksjon i Trøndelag. Volumet av introduserte bartrær ut­gjør i dag under en prosent av skog­volumet i Trøndelag, og arealene er trolig på retur.

– Høy økologisk risiko

Miljødirektoratet foreslår forbud mot 102 fremmede arter, blant annet sitkagran. Selv om forbudet gjelder parker og hager, er Ole Bakke i Skognæringa Kyst er klar: – Vi ser hvilken grunnleggende holdning mange i Miljødirektoratet har til sitkagran.