– Høy økologisk risiko

– Plantene vi foreslår å forby, sprer seg raskt og konkurrerer ut artene som naturlig hører hjemme i norsk natur. Når en fremmed art først har etablert seg er det ofte vanskelig å bekjempe den. Tidlig innsats er derfor avgjørende, uttaler direktør Hilde Singsaas i en nyhetssak på Miljødirektoratets internettside.

På forbudslisten er både sitkagran, contortafuru og fjelledelgran, melder NRK. Forbudet gjelder ikke ennå, nå skal Klima- og miljødepartementet behandle saken.

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet gjennomført to høringer av forslag til endringer i forskrift om fremmede organismer.

Dette skjer når forskriften trer i kraft:

• Du kan beholde planter du allerede har i hagen. 
• Du kan ikke plante artene på nytt eller dele stiklinger, frø eller rotskudd. 
• Innførsel, salg og ny utsetting av forbudte arter blir ikke tillatt.

Miljødirektoratet viser til en artikkel fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som påpeker at de totale kostnadene fremmede arter kan påføre samfunnet kan være opp mot 27 milliarder kroner i året. 

Annen forskrift for skogbruket

NRK viser til at det er gjort funn av 28.979 sitkagran i norsk natur. Siden 2012 har det vært krevende å få tillatelse til nyplanting uten tillatelse fra myndighetene. For hvert tilfelle av planting, har det vært krav om søknad til statsforvalteren.

Får dette nye forbudet konsekvenser for skogbruket?

Nei, sier Iselin Helløy, rådgiver for fremmede arter i Miljødirektoratet.

– Vi foreslår forbud mot sitkagran i tilrådningen om endring i forskrift om fremmede organismer. Likevel foreslår vi bare forbud for utsetting i private hager og parker, med unntak for utenlandske treslag som er dekket av «Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål». Dette betyr at forbudet i praksis ikke vil ha konsekvenser for skogbruket, da utplanting av sitkagran allerede er regulert av sistnevnte forskrift, skriver hun i en e-post.

– Hvorfor er sitkagran på forbudslisten?

– Grunnen for at sitkagran er foreslått forbudt, er at arten medfører svært høy økologisk risiko, kombinert med vurderingen at det finnes alternative planter for bruk som omfattes av forskrift om fremmede organismer (utplanting i private hager og parker), og at samfunnskostnadene ved forbud dermed er begrensede, svarer hun.

Miljødirektoratet viser til at et forbud ikke vil ha tilbakevirkende kraft, og vil ikke påvirke eventuelt foredling av trevirke.

Robust, men svartelistet 

Sitkagrana har vært svartelistet. Den har blitt omtalt som pøbelgran fordi den sprer seg raskt, spesielt i områder der den ikke har konkurranse fra andre treslag. Sitkagrana er opprinnelig et treslag fra Nord-Amerika, og den ble plantet langs kysten av Norge mellom 1950 og 1990. Den har likevel vist seg å være mer robust enn norsk gran.

Sitkagrana tåler et tøffere klima og er mer motstandsdyktig mot vind og salt. Den vokser også raskere enn norsk gran.

– Sitkagrana er robust, særlig i kystklimaet. Den er stormsterk, tåler godt saltpåvirking og har minst 50 prosent høyere produksjon og CO2-fangst enn norsk gran, sier Ole Bakke, daglig leder og fagansvarlig for klimabidrag og skogproduksjon i Skognæringa Kyst SA.

Han fastslår at forslaget til forbud fra Miljødirektoratet ikke vil påvirke skogbruket.

– Skogbruket blir regulert gjennom en annen forskrift, men dette viser hvilken grunnleggende holdning mange i Miljødirektoratet har til sitkagran. De liker den ikke, men som produksjonstreslag er den etablert i over 100 år i Norge. Klimaendringer og endrede vekstforhold i årene fremover vil ikke gjøre det mindre aktuelt med andre treslag enn vi er vant til å bruke i dag i skogproduksjonen, sier Bakke.

Han forteller at det i dag plantes svært lite sitkagran i Norge.

– Man må nærmest ha juridisk embetseksamen for å forstå søknadsprosessen. Vi har en svært stram forskrift. I praksis blir det kun plantet litt der det blir hogd sitkagran, sier han. Dette er en stor utfordring også i forhold til den lovpålagte foryngelsesplikten etter hogst av produksjonsskog.

Ønsker analyser: – Den kommer til å være her

Han er klar på at sitkagrana er kommet for å bli i Norge.

– Utbredelsen er ikke stor, men den er etablert på flere hundre tusen dekar i Norge. Den store utfordringen har vært manglende forvaltning av sitkagran langs kysten, det har blitt plantet i en del øylandskap der den ikke burde vært plantet. Inne i skogområder er ikke spredningen et stort problem, mener Bakke.

– Er sitka et treslag vi må regne med å forholde oss til hvis vi skal ha et aktivt skogbruk i Norge med et endret klima?

– Ja. Vi har sett hvordan tørke påvirker den vanlige norske grana i Tsjekkia. Der er det ekstreme utslag, liknende kan fort skje i Norge med et endret klima. Det bør bli gjennomført en grundig analyse av hvordan endret temperaturutvikling og klimaendringer kan påvirke skognæringen og skogproduksjonen, sier han.

Bakke viser til at sitkagrana har 50 prosent høyere vekst enn norsk gran.

– Når forholdene blir ekstreme, kan man gange det med to, sier han.

– Er det sagbruk i Norge som foredler sitka i dag?

– Nei, det er ingen store norske sagbruk som har spesialisert seg på sitka ennå. Sagtømmeret blir i stor grad eksportert til Baltikum, sier Bakke.

Han viser til at sitka har blitt det dominerende treslaget i Storbritannia, med en stor egenproduksjon av sitka.

– Man bør ikke avvise pøbelgrana?

– Nei, det må vi ikke gjøre. Den kommer til å være her, spørsmålet er i hvor stort omfang, sier han.

Heftig sitkaproduksjon

SITKA I TRØNDELAG

Fra 500 gram frø til 500 kubikkmeter tømmer

Ifølge Skogselskapet i Trøndelag har hogsten gitt et imponerende volum i løpet av de 78 årene som har gått siden frøene ble plantet. Nå har det blitt hogd drøyt 500 kubikkmeter på rundt fem dekar – omtrent 100 kubikkmeter per dekar.

500 gram frø har blitt til 500 kubikkmeter tømmer.

«Bruttoverdien ble nærmere 70 000 kroner per dekar, og etter fratrekk av driftskostnader endte resultatet på omkring 45 000 kroner per dekar. Både sagtømmer og massevirke blir foredlet til emballasjeformål – fra frakt av betongelementer til potetkasser og papp. Noe går til bioenergi på kort sikt, men alt ender til slutt som energi – tilsvarende 200–250 000 kWh per dekar. Totalt har fem dekar sitkagran skapt arbeid og verdier for mellom tre og fire millioner kroner», skriver Skogselskapet i Trøndelag på sin internettside.